Fagdebatikk

Fagdebatikk
Av Svein Sjøberg (red.)
338 sider, 298 kroner
Gyldendal Akademisk
 
Ordet 'fagdebatikk' er ment som et nyskapende ord som skal tilkjennegi en syntese av fagdidaktikk og fagdebatt. Professor Svein Sjøberg har redigert denne artikkelsamlingen om didaktiske tilnærminger til sentrale skolefag. I et innsiktsfullt forord reflekterer han over fagdidaktikkens utvikling, og gir oss sin definisjon av begrepet: "Med fagdidaktikk forstår vi overveielser som er knyttet til et fags situasjon i skole og samfunn."
 
Som vi skjønner angår fagdidaktikken ikke bare skolen. Ordet kommer fra gresk, og Sjøberg advarer også mot den fallgruven man kan gå i når man leser engelskspråklig pedagogisk litteratur. 'Didactics' betyr nærmest en belærende eller pompøs undervisningsform. Vårt begrep 'matematikkdidaktikk' kan omsettes til det engelske 'mathematics education'.
 
Sjøberg lister opp en rekke problemstillinger i fagdidaktikken, ett eksempel er: "Hvordan fungerer lærebøker og andre læremidler som konkretisering av fagenes innhold og mål?" En diskusjon om godkjenningsordningen som nå er borte, knytter seg til nettopp et slikt spørsmål.
 
De ulike fagene har forskjellige kunnskapsformer, noe som får betydning for hvordan det undervises i dem. I matematikken kan man bevise noe, i naturfagene kan man komme fram til en regel som kan etterprøves. I samfunnsfagene kan man ikke snakke om riktig og galt slik som i realfagene.
 
Sjøberg antyder at vi her er på sporet av begrepet dannelse. Et dannet menneske har hatt kontakt med alle disse kunnskapsformene og er i stand til å velge det kartet over virkeligheten som situasjonen krever. I denne sammenhengen har han problematisert tverrfaglighet, for ulike faglige ståsteder kan gjøre valg av "kart" nokså forskjellig - og i noen tilfeller kan tverrfaglighet forkludre innlæringen.
 
Professoren diskuterer kunnskapssyn og læringssyn. Og han er spesielt opptatt av at læreren må begrunne det faglige for elevene, for verken begrunnelser om nytte eller dannelse kan ha vanskelig for å slå inn hos de unge. I den tidligere mer autoritære skolen slapp læreren denne oppgaven - det var nok å nevne ordet eksamen. Sjøberg slår også et slag for økt narrative - fortellende - innslag i undervisningen, for det kan gi større mening og sammenheng i lærestoffet.
 
Man kan ikke diskutere skole i dag uten å trekke inn informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Sjøberg advarer mot myten at Internett gjør kunnskap overflødig. Det motsatte er snarere tilfelle, hevder han. Betydningen av faglige prinsipper og strukturer vil bli viktigere enn noen gang. Han minner oss om at mange av de grunnleggende strukturene i naturvitenskapene har vært uendret i lang tid. Til og med den 'moderne' kvantefysikken er hundre år gammel. Det er derfor viktig å holde fast på slik grunnleggende kunnskap.
 
Selv om denne boka har lærerstudenter som hovedmålgruppe, kunne vi nesten anbefale at skoleledere ga Sjøbergs kapittel som 'lekse' til sin stab, etterfulgt av en diskusjon om de tanker teksten hadde gitt pedagogene.
 
Det er en urett mot boka når vi av plasshensyn bare summarisk nevner at den har spennende kapitler om didaktikk innen sentrale skolefag, skrevet av framtredende didaktikere innen de enkelte fagfeltene: Sylvi Penne om norsk, Svein Sjøberg om natur- og miljøfag, Hilde Harnæs og Marit Storhaug om miljøundervisning, Aud Marit Simensen om engelsk, Gard Brekke og Gunnar Gjone om matematikk, Sissel Østberg om KRL-faget og Erik Lund om samfunnsfag.