Bok i rett tid

Dialogos - filosofi for ungdomstrinnet
Av Guro Hansen Helskog 
90 sider
Forlaget Fag og Kultur

Mange skoler har begynt å eksperimentere med filosofiske samtaler i klasserommene, og engasjerte lærere og rektorer presser på for filosofisk refleksjon og dialog i fagene. Slik sett kan man definitivt si at ”Dialogos - filosofi for ungdomstrinnet” er rett bok til rett tid.

I fjor vedtok Stortinget nasjonale forsøk med filosofi i skolen framover for å finne ut hvilken rolle filosofi skal ha i fremtidens skole. Vedtaket har allerede resultert i nye praksisprosjekter i skolene, og i nye læremidler, både elevbøker og lærerveiledninger.

”Dialogos - filosofi for ungdomstrinnet” er et av de nye skuddene på stammen, og absolutt interessant. Dette er en utgivelse litt utenom det vanlige, fordi hele boken kretser rundt fundamentale bestanddeler i den filosofiske samtalen, og ikke rundt kunnskapselementer fra filosofiens historie, slik vi har sett eksempler på i tidligere lærebøker i livssynsfaget.

Ideen er å lose elevene trygt inn i en filosofisk samtalekultur som gjennomsyres av grunnleggende dialogiske og kommunikatve dyder, i motsetning til ”debatten” og ”diskusjonen”, som menneskelig sett kommer til kort i forhold til samtalen. For å nå dette målet introduseres vi for korte episoder, fortellinger, opplysninger, sitater, samtaler med mer som forfatteren så har laget spørsmål og oppgaver til, med de fiktive vennene Mina og Morten som samtalende gjennomgangsfigurer.

Boken er rikt illustrert og smakfullt designet, språket enkelt og tydelig. Gjør en slik bok elever mer filosofisk/dialogisk innstilt? Det kommer i stor grad an på læreren og hans/hennes filosofiske beredskap i møte med elevene. I kapittelet ”Vi samtaler” presenteres en lang liste ”regler for den filosofiske samtalen”, for eksempel å lytte til hverandre, være tålmodige mot hverandre, vise respekt for hverandre.

Men jeg savner regelen om å begrunne våre utsagn. Begrunnelse har fått et eget kapittel, så det var litt underlig at det ikke også sto som en regel.

Man kunne også tatt med at det er lov å skifte mening under samtalen. Men hvem skal sørge for at reglene overholdes? Hvem avgjør når en elev tar en annen elev alvorlig? Hvem veier tålmodighet opp mot deltagelse og aktivitet? Læreren. Men er læreren i stand til, og villig til å legge bånd på elevens naturlige og spontane utfoldelse, bånd som er helt nødvendige for en filosofisk-analytisk samtale?

Svaret vil være avgjørende for i hvilken grad denne boken oppnår ønsket effekt i elevgruppen. Det følger en lærerveiledning med boken. Uten at jeg har sett denne, vil jeg tro at skal hver en filosofitime bli lysende erkjennelsesstunder for alle involverte slik dette verket har som mål å være katalysator for, må lærerne ha følt på kroppen hva det vil si å lede og delta i filosofiske samtaler. Ellers vil gode forsetter lett drukne i egne ord.