Alt om påsken

431 000 nordmenn, 9 prosent av befolkningen, er medlemmer av andre trossamfunn enn Den norske kirke. Flest registrerte medlemmer – 93 000 – har de muslimske menighetene. I motsatt ende oppslutningsmessig som registrert trossamfunn finner vi Nordisk Paganistforbund med vel 200 medlemmer. Dette mangfoldet av religiøse ståsteder og livssyn gjenspeiler seg naturligvis i norske barnehager.

Forfatter Geir Winje underviser og forsker ved Høgskolen i Vestfold, med religion som spesialitet. Boken Høytidsmarkering i barnehagen er ifølge Winje en ressursbok for barnehagepersonalet, foreldrene, studentene og andre som vil markere religiøse og andre merkedager ib. arnehagen – uten å utsette barn for forkynnelse eller involvere dem i religiøse ritualer, som han skriver i forordet.

Ordet markere er viktig. Religionsfrihet i Norge innebærer retten for den enkelte familie eller menighet til å feire høytider i egen regi. Religionsfrihet innebærer i barnehagen at høytider ikke skal feires, men markeres i form av en pedagogisk og ikke religiøs aktivitet. Hensikten er at barn skal få lære om og få bekreftet egen religion og kultur, og de skal oppøve respekt for og lære om andres.

Dette er blitt en lett-tilgjengelig og praktisk bruksbok med forslag til aktiviteter og samtaler. Winje har trukket fram 13 høytider fra de fem mest utbredte religionene her i landet. Noen av dem har høytider som ligner svært på hverandre. For eksempel tilsvarer noe forenklet sagt de kristnes påske muslimenes id al-adha; begge tematiserer offer.