… og ingen stod igjen og hang

• Trude Kallestad og Janne Lepperød er lærere i grunnskolen og forfattere av lærebøker i kunst og håndverk.

Vet du hvordan verden vil se ut om 60 år? Vet du hva som vil kreves av våre barn i fremtiden og hvilke kunnskaper som gjør dem i stand til å takle endringer? Overraskende mange vil nok svare ja, ettersom fag som måles internasjonalt og nasjonalt har ført til en enorm fokusering på teoretiske fag i skolen. Resultatet av dette fokuset vises kan hende best i det store frafallet i videregående skole. Teoritrøtt ungdom har sin egen måte å si ifra på.

Selv om PISA- undersøkelsene viser at pilene peker oppover innen alle de tre fagområdene lesing, naturfag og matematikk, er det fortsatt store forskjeller i norsk skole. Forsker ved NOVA, Anders Bakken viser i en rapport at elevenes skoleresultater blant annet påvirkes av foreldrenes utdanning. Barn av akademiske foreldre gjør det bedre og denne forskjellen har ikke blitt mindre de siste årene. Skolens mål har vært å utlikne disse forskjellene, men til nå har den ikke klart det. Bakken mener at årsaken til resultatgapet ikke ligger i manglende leksehjelp, men at barn av akademisk utdannede foreldre føler seg mer hjemme på skolen. Så hvordan gjør vi skolen til et sted der langt flere kan føle seg hjemme?

Vi besøkte Mortimer Community College i Newcastle, England. Ungdomsskolen ligger i et område med lave inntekter og høy arbeidsløshet. Skolens ansatte så at en relativt stor gruppe av elevene kom til skolen med lav selvfølelse og lite motivasjon, og skulking var et problem. Rektor og ansatte bestemte seg for å gjøre noe for å møte dette, og valgte kunst, kultur og idrett som sine spesialfelt. For 3 år siden inngikk de et samarbeid med ”Creative Partnership”, et offentlig drevet program, som hjalp dem med å bygge opp kompetanse i alle fag med fokus på kreativ læring. «Creative Partnership» organiserte og la til rette for samarbeid mellom skolens ansatte, kunstnere og elever. Læringsmål, varig kompetanse og utvikling av teknikk var sentrale punkt, og sammen har de utarbeidet en rekke undervisningsprosjekter ut fra skolens behov. Målet var å gjøre en positiv endring, og resultatene har ikke latt vente på seg. Motiverte elever med tro på egne evner, samt stadige bedre resultater på de nasjonale prøvene taler sitt tydelige språk. For ”Creative Partnership” er et prosjekt vellykket først når alle parter sitter igjen med kunnskaper og erfaringer som de kan ta med seg videre i sitt lærende liv.

Regjeringen har som mål at Norge skal bli en ledende kulturnasjon. Kunst og kultur skal inn i alle deler av samfunnslivet, og innen 2014 skal en prosent av statsbudsjettet gå til kulturformål. Den kulturelle skolesekken (DKS) gir alle barn i skolen en mulighet til å motta kulturelle opplevelser, men fremdeles mangler det systematiske bindeledd mellom skolen og kunstnernes fagkompetanse, som sikrer at alle parter har eierforhold til prosjektet. Ingvild Digranes, uttalte i sin doktoravhandlig om DKS at ”kunstnere har større makt enn lærerne når det gjelder innhold og kvalitet i Den kulturelle skolesekken”, og hun mener at styrken til hele prosjektet burde vært et likeverdig samarbeid, slik det originalt skulle være.

Dersom regjeringen skal kunne nå sitt mål om at Norge skal bli en ledende kulturnasjon, er det viktig at kunst og håndverksfaget styrkes, ikke bare gjennom DKS sine kunstopplevelser, men gjennom et økt fokus på de grunnleggende ferdigheter. De praktiske fagene må vektlegges på linje med de teoretiske. Våren 2011 legger kunnskapsministeren frem en stortingsmelding om ungdomstrinnet, som blant annet vil ta for seg hvordan ungdomstrinnet kan bli mer praktisk og virkelighetsnært og gi mestring og trivsel for elevene. Forskning viser at satsing på kunstfag i skolen ikke bare har positive ringvirknin¬ger i alle fag (Bamfords wowfaktor), men det fører også til at færre blir avhengige av offentlige ytelser og til at flere får en bedre tilværelse senere i livet, skriver styreleder i Kunst og design i skolen, Eivind Moe, som ønsker en praktisk eksamen i kunst og håndverk. Vi slutter oss til dette.

Norske skole har verdens beste utgangspunkt for å la 2010-tallet bli tiåret der vi fortsetter å skåre godt på PISA undersøkelsene, og utdanner elevene til å møte de utfordringene fremtiden gir. Vi må gi elevene verktøy og grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å takle endringer, verktøy som gir dem evnen til å komme opp med gode ideer og løsninger. Verktøy som gjør dem i stand til å tro på egne evner og takle fremtiden.

Vil du lese mer om ”Creative Partnership” kan du gå inn på bloggen vår: www.skapende.blogg.no