Nynorske barnebøker i medvind

I november i fjor lanserte Samlaget Blåmann Barnebokklubb, som tilbyr nynorske barnebøker.
 
- Klubben har nå om lag to tusen medlemmer, og vi regner med at i løpet av tre år skal medlemstallet være åtte tusen. Staten har bidratt med midler til oppstart av denne klubben. Det er om lag tyve ulike barnebokklubber i Norge i dag, men vår klubb er den eneste som satser på nyskrevne barnebøker på nynorsk. Noen klubber har klassiske nynorske barnebøker i sitt utgivelsesprogram. Men vi merker at andre forlag nå vil gi ut flere nynorske bøker i og med at de gjennom vår bokklubb har fått en ny distribusjonskanal, sier Heskestad.
 
- Er det spesielle støtteordninger for barnebøker på nynorsk?
- Ikke ut over den statlige innkjøpsordningen til bibliotekene. Kulturrådet gir oss imidlertid i noen tilfeller litt støtte til oversettelser. Om lag 120 ulike barnebøker kjøpes inn hvert år gjennom innkjøpsordningen, og av disse er cirka 25 fra vårt forlag. Vi trykker vanligvis ei barnebok i et opplag på tre tusen, og 1550 kjøpes inn til bibliotekene. Totalt koster ordningen for offentlig innkjøp av skjønnlitteratur for voksne og barn 1,5 milliarder kroner, og av dette går ti prosent til nynorske bøker, forteller Heskestad.
 
Han hevder også at det ikke er noe land der det leses mer for barna enn i Norge. Mange skoler er blitt flinke til systematisk å utvikle elevenes leseferdigheter. Det er også en del nynorske barnebøker som blir oversatt til andre språk. Jostein Gaarders "Sofies verden" har i det hele vært en flott døråpner i utlandet for norsk barnelitteratur. Heskestad savner imidlertid nynorsk sakprosa for barn, og han håper at innkjøpsordningen må bli utvidet til også å omfatte denne kategorien bøker.
 
Heskestad kunne legge fram resultatene fra en forholdsvis fersk spørreundersøkelse utført av Markeds- og Mediainstituttet. Den viser at 46 prosent av de spurte synes det er greit å lese nynorsk, og blant disse finner vi de fleste storleserne. For to år siden var tilsvarende prosenttall 28! Av dem som var negative til nynorsk, var det mange som ikke leser bøker i det hele tatt.
- Dette er en endring som er verdt å merke seg, mente forlagssjefen.