Annonse

Ansvarlig for skolevisningene, Per Eirik Gilsvik, forteller Utdanning om noen av filmene på årets Film fra Sør. Sterke oppvekstskildringer preger handlingen i mange av årets filmer. Foto: Marianne Ruud

Lærerike filmopplevelser fra hele verden

Denne uka pågår Film fra Sør-festivalen i Oslo. I løpet av 11 dager vises 81 filmer. En tenårings opplevelse av den arabiske våren og en tegnefilm om en jente i Kabul er blant dem.

Annonse

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

 

Festivalen tilbyr kvalitetsfilmer fra Latin-Amerika, Asia og Afrika. Om formiddagene er det egne skolevisninger. Filmene kan knyttes til undervisningsopplegg i flere fag.

– I løpet av festivalen er rundt 6.500 elever innom på ulike visninger. I løpet av ett år viser vi film for rundt 20.000 elever, sier Per Eirik Gilsvik.

Han sitter i programkomiteen som velger ut filmer og er i tillegg ansvarlig for skolevisningene.

Film fra Sør arrangerer også to andre internasjonale filmfestivaler hvert år, Arabiske filmdager i mars og Oslo Pix i juni.

– Med filmene ønsker vi å gi elevene økt forståelse av verden. Det er en kompetanse de vil ha nytte av både i utdanningen sin og i livet, sier Gilsvik.

– Hva får årets festivaldeltakere se?

– Vi viser dokumentarfilmer, animasjonsfilmer og spillefilmer som vi tror vil engasjere både elever og lærere. Flere av filmene handler om å vokse opp i land med krig og konflikt og også om forholdet mellom barn og voksne. Filmene veksler mellom ulike sjangere og mellom fantasi og virkelighet.

I tillegg til deltakere fra Oslo deltar også elever og lærere fra Akershus og Østfold på skolevisningene.

 

Kan skreddersy opplegg for skoler

– Hva med elever og lærere andre steder i landet?

– Stiftelsen Festivalkontoret arrangerer en rekke filmvisninger for barn og unge over hele landet. Vi har et landsdekkende samarbeid med FN-Sambandet hvor vi viser filmer på skoler og kinoer gjennom prosjektet FN-Film fra Sør, forteller Gilsvik og legger til:

– Dessuten tilbyr Festivalkontoret filmvisninger og undervisningsopplegg gjennom Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i flere fylker rundt i landet.

– Ønsker noen en skreddersydd filmvisning knyttet til et spesifikt tema ved sin skole, kan vi også ordne det. Vi tilbyr en rekke filmer og dyktige filmformidlere som kan sette filmen inn i en tematisk kontekst. Det er bare å sende en henvendelse til meg på Stiftelsen festivalkontoret, sier Gilsvik.

 

Tøffe oppvekstskildringer

Mange av årets filmer er oppvekstskildringer fra ulike land.

Åpningsfilmen «Shoplifters» er japansk og handler om en gjeng småkriminelle som stjeler dagligvarer for å ha råd til mat på bordet. De tar til seg en jente på seks-sju år som ikke blir tatt vare på av sine egne foreldre.

Utdanning ber Gilsvik fortelle litt om noen av årets festivalfilmer som kan passe for elever og lærere.

«Tårnet» er en animasjonsfilm om 11 år gamle Wardi som vokser opp i en flyktningleir i Libanon. Hver generasjon har bygget en ny etasje på huset deres som er blitt til et tårn. Filmen handler om det å aldri kunne vende hjem.

«The River» er en film om fem brødre som vokser opp i Kasakhstan. Gutteflokken gjør opprør mot voksenverdenens regler.

I dokumentarfilmen «Amal» møter vi 14 år gamle Amal som er opprørt over den politiske situasjonen i Egypt. Hun deltar i opptøyene på Tahrir-plassen under den arabiske våren i 2011. Som jente blir hun oppfordret til å holde seg hjemme, men hun nekter å la seg kue. Filmen følger Amal fram til hun er 20 år; en kvinne som både prøver å følge en drøm, men samtidig må forholde seg til de harde realitetene hjemlandet.

«Ayka» handler om livet på gata i Moskva. En mor fra Kirgisistan må forlate sin nyfødte baby på grunn av gjeld, manglende arbeidstillatelse og dårlig helse. Hun er ikke alene om dette. Filmen skildrer en mors desperasjon i et samfunn uten sosialt sikkerhetsnett.

«Ava» handler om en skoleflink jente i Iran som blir en rebelsk tenåring. Hun har en overkontrollerende mor som gjør at hun er underlagt strenge restriksjoner. Det gjør Ava opprør mot.

«Nervous Translation» handler om åtte år gamle Yeal som vokser opp med moren på Filippinene. Faren jobber utenlands og Yeal får etter hvert et tett forhold til onkelen, som er farens tvillingbror. Hun lurer på han er den virkelige faren hennes.

«Rafiki» er en kenyansk film om forbudt kjærlighet mellom to unge jenter. Dette er den første kenyanske filmen som er vist under Cannes-festivalen i Frankrike. I Kenya risikerer de to jentene både fengselsstraff, vold og overgrep. Filmen blir satt opp på ordinær kino etter festivalen.

Avslutningsfilmen «Kapernaum» handler om 12 år gamle Zain og hans oppvekst i den libanesiske byen Kapernaum. Zain oppdager at foreldrene er i ferd med å gifte bort hans favorittsøster til en lokal butikkeier. Filmen forteller om vanskelige livsvilkår for barn i det libanesiske samfunnet.

 

Også filmer som omhandler lærere

Den tyrkiske filmen «Det ville pæretreet» handler om Sinan som er i ferd med å utdanne seg til lærer, et yrke med høy status i Tyrkia. Han reiser tilbake til kystbyen der han vokste opp. Her møter han igjen faren, en barneskolelærer som har blitt hekta på gambling.

– Filmen er både gripende og morsom. Den er også nydelig komponert med vakre landskapsskildringer, sier Gilsvik til Utdanning.

Også den argentinske filmen «An Unexpected Love» handler om en lærer. Etter 25 års ekteskap flytter sønnen til Marco og Ana ut for å studere. Klarer de to å finne tilbake til kjærligheten eller er gresset grønnere på den andre siden?

«The Breadwinner» handler om elleve år gamle Parvana i Kabul i Afghanistan. Faren hennes er lærer og historieforteller. Siden Parvana ikke har mulighet til å gå på skole, bruker faren historiene som undervisningsmetode. Men det strenge Taliban-regimet liker ikke farens historier, og arresterer ham. Etter det kutter Parvana av seg det lange håret sitt, kler seg i gutteklær og drar ut for å skaffe familien vann og mat. I tillegg forsøker hun å befri faren.

 

Alle generasjoner kan delta og har noe å lære

På årets Barnas Sørfilm vises filmer fra Kenya, Japan og Afghanistan. Alle har tøffe jenter i rollene. «The Breadwinner» er én av fire filmer på Barnas Sørfilm, der barn i alle aldre kan delta. Også Oslos splitter nye kinohus, Vega Scene i Hausmanns gate, er tatt i bruk av Barnas Sørfilm.

Før og etter visningene kan barna delta på tegneverksted, bli malt av ansiktsmalere eller lage sine egne jakkemerker.

Mens Utdanning snakker med Gilsvik, er barna i gang med både å male og bli malt.

Den kenyanske filmen «Supa Modo» handler om ni år gamle Jo som dagdrømmer om å være en superhelt. Men når moren får vite at Jo er alvorlig syk og bare har kort tid igjen å leve, tar hun datteren ut av sykehuset slik at hun kan tilbringe den siste tiden med familien. For å trøste og oppmuntre Jo, vil storesøster Mwix forvandle lillesøsteren til superhelten Supa Modo. Resten av landsbyen hjelper til, og Jo får spille inn en film der hun får bruke sine superkrefter.

Filmen «Kirikou og trollkvinnen» handler om en spesiell gutt. I den afrikanske landsbyen der han blir født, er brønnen tørr, husene blir plyndret og den mektige trollkvinnen Karaba spiser opp alle mennene. Kirikou bestemmer seg for å redde landsbyen.

 «Maya og hekseblomsten» handler om en jente som blir plassert hos en gammel tante når foreldrene drar på reise. En dag finner Maya noen blå blomster i skogen – hekseblomster, som gir henne magiske krefter.

På skolevisningene er det i tillegg til "Supa Modo", "Rafiki" og "Tårnet" også mulig å se animasjonsfilmen "Ariettas hemmelige verden" og "Enklava" om 10-årige Nenad som bor i Kosovo, samt den argentinske filmen "Den tyske legen" som handler om Josef Mengele.

- På skolevisningene kan elevene få billetter til 30 kroner. Hvis skolen melder på mer enn 100 elever, blir billettprisen 20 kroner. Lærere i følge med elever går gratis uansett antall elever, forteller Gilsvik.

 

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!