Annonse

Finanspolitisk talsmann for KrF Kjell Ingolf Ropstad innrømmer at de måtte gi slipp på avskilting av lærere for å få til en norm for lærertetthet. Her er han avbildet etter pressekonferansen i Stortingets vandrehall etter at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti kom til enighet i budsjettforhandlingene onsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Prisen for lærertetthet er avskilting av lærere

Det er nå flertall på Stortinget for å gi de nye kompetansekrava for lærere tilbakevirkende kraft. Det er prisen KrF må betale for å få gjennom økt lærertetthet.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

– Ja, slik er kompromisset vi måtte inngå med Høyre og Venstre for å få gjennom de nye krava til lærertetthet, bekrefter Kjell Ingolf Ropstad, finanspolitisk talsmann for KrF, overfor Utdanning.

 

– Må være lojale

– For de to partia var de nye kompetansekrava svært viktige. Vi ville ha igjennom lærertettheten. Vi er imot avskilting av lærere, men inngikk dette kompromisset for å få igjennom lærertettheten, sier han.

– Hvordan skal dere få gjennomført økt lærertetthet hvis lærere som er i skolen i dag avskiltes?

– Det tror jeg vil bli et viktig poeng i de diskusjonene som nå kommer. For nå skal vi i fellesskap begynne å diskutere rekrutteringstiltak, sier Ropstad.

– Vi er imot kompetansekrava fortsatt. Men regjeringa vil stille seg lojalt til økt lærertetthet, og vi må være lojale mot deres kompetansekrav. Sånn blei det, sier Kjell Ingolf Ropstad.

 

SV er oppgitt

SVs representant i Stortingets utdanningskomité, Mona Fagerås, sier til Utdanning at hun er fullstendig oppgitt.

– I går jubla jeg for KrF og økt lærertetthet. I dag fortviler jeg over at prisen er tilbakevirkende kraft for de nye kompetansekrava og innføring av krav om matematematikk-karakter på minst fire for å komme inn på lærerutdanninga, sier hun.

– Vi skal ha høring på Stortinget om tilbakevirkende kraft for kompetansekrava 15. desember. Jeg har gått ut fra at høringa var en del av et godt og grundig arbeid som komiteen skulle gjøre med dette spørsmålet, sier hun.

– Vil dere avlyse høringa nå?

– Nei, vi må gjennomføre høringa og fortsette arbeidet, sier Mona Fagerås.

 

Dette står i avtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti:

Stortinget ber regjeringen innføre en norm for lærertetthet på skolenivå. Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1.–4. klasse og 1 lærer per 21 elever i 5.–10. klasse, og fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1.–4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5.–10. klasse.


Normen skal evalueres underveis, og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Dagens lærerutdanning, herunder gjeldende opptakskrav, og regjeringens kompetansekrav skal legges til grunn.

Fakta

Bakgrunn:

I 2012 fikk den rødgrønne regjeringa gjennom at lærere må ha minst 30 studiepoeng i faga matematikk og norsk for å undervise i disse faga på første til sjuende trinn, og 60 studiepoeng i matematikk, norsk og engelsk for å undervise i disse faga på ungdomsskolen.

Dette skulle gjelde fra 1. januar 2014, men bare for dem som var utdanna som lærer etter at det nye kravet tok til å gjelde.

Solberg-regjeringa fikk i 2015 igjennom å endre loven, slik at fra 2025 gjelder kravet for alle fast ansatte lærere, uansett utdanningstidspunkt. Dessuten skal det være krav om karakteren fire eller bedre i matematikk for å komme inn på lærerutdanninga. Flere parti har nå forberedt omkamp om dette.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Bakgrunn:

I 2012 fikk den rødgrønne regjeringa gjennom at lærere må ha minst 30 studiepoeng i faga matematikk og norsk for å undervise i disse faga på første til sjuende trinn, og 60 studiepoeng i matematikk, norsk og engelsk for å undervise i disse faga på ungdomsskolen.

Dette skulle gjelde fra 1. januar 2014, men bare for dem som var utdanna som lærer etter at det nye kravet tok til å gjelde.

Solberg-regjeringa fikk i 2015 igjennom å endre loven, slik at fra 2025 gjelder kravet for alle fast ansatte lærere, uansett utdanningstidspunkt. Dessuten skal det være krav om karakteren fire eller bedre i matematikk for å komme inn på lærerutdanninga. Flere parti har nå forberedt omkamp om dette.