Antall bøker hjemme godt uttrykk for skoleprestasjonene

Det er påvirkningen fra hjemmet og skolen som legger grunnlaget for elevenes prestasjoner. Blant annet er det stor korrelasjon mellom antall bøker i hjemmet og skoleprestasjonene
 
Det viser rapporten "Hva kjennetegner norske skoler som skårer høyt i PISA 2000?" ( Acta Didactica 1/2004, utgitt av unipub forlag).
 
Ett av siktepunktene med denne dypstudien av resultatene fra 2000 var å finne ut hvor stor betydning hjemmet har for skoleprestasjonene. Professor Svein Lie har skrevet rapporten sammen med forsker Are Turmo. Begge arbeider ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo.
 
Lie og Turmo har gått dypere inn i resultatene fra PISA-undersøkelsen som ble gjennomført i 2000. Den omfattet leseferdigheter, og 270.000 elever fra 32 land deltok. Man har sett på resultatene fra den enkelte skole og på et skolespørreskjema som rektor på de deltakende skolene fylte ut. Lærerne ble ikke spurt.
 
Liten forskjell mellom skoler
- Det viser seg at det er liten forskjell mellom skoler i vårt land sammenliknet med resultatene fra andre land. Vi ville prøve å finne faktorer som kan forklare forskjellen mellom skolene. Ett av hovedfunnene var at elevenes hjemmebakgrunn kan forklare halvparten av forskjellen. Og hvordan kan vi forklare hva som ligger bak resten? spurte Lie.
 
Her mener forskerne at følgende faktorer kan virke inn: Andelen lærere som har godkjent utdanning, at rektor oppfatter at lærerne er stolte over skolen, at rektor mener at elevene er hemmet av at det er for lite undervisningstid, at rektor mener at elevene ikke hemmes av mangel på undervisningsmateriell (spesielt når det gjelder materiell på biblioteket).
 
Det er også verdt å merke seg at ved skoler med høy skåre, har 90 prosent av lærerne gjennomgått relevant etter- og videreutdanning de siste tre månedene, mens det tilsvarende prosenttallet for skoler med lav skåre lå på sju.
 
Faglig skåre og spredning
For at enkeltelevers sterkt avvikende resultater ikke skulle gi for store utslag, ble bare skoler med flere enn 20 deltakende elever tatt med. Undersøkelsen gjaldt femtenåringer.
 
Det viser seg at skoler med høyt snitt har liten spredning når det gjelder resultatene. Det motsatte er tilfellet for skoler med stor spredning.
 
I rapporten har man sammenliknet den norske skolen som har høyest skåre med den som har lavest. Elevene i den beste skolen har større kulturell kapital i hjemmet, og elevene gjør mer lekser sammenliknet med elevene i den dårligste skolen. Den førstnevnte elevgruppen er også mer motivert for lesning og den har en høyere selvoppfatning når det gjelder å være flink på skolen.
 
Korreksjon for hjemmebakgrunn
Lie mente det er svært mangelfullt å legge den enkelte skoles elevprestasjoner ut offentlig hvis en ikke korrigerer for påvirkende faktorer som eleven ikke kan gjøre noe med. Her kommer hjemmebakgrunn sterkt inn. Derfor har man i de norske PISA-dataene laget en modell (regresjonsmodell) der en korrigerer for elevenes hjemmebakgrunn. Da kan man beregne en forventet skåre for skolen.
 
Det viser seg at en skole med høy skåre i undersøkelsen, kunne falle et godt stykke nede på listen når det gjelder forventet skåre. Motsatt finner man at skoler fikk betydelig høyere faktisk skåre sammenliknet med forventet skåre. Det er den siste typen skoler som Lie mener må få betegnelsen gode skoler.
 
Hva med læreren?
Lie mener at elevers læringsstrategier - hva må den enkelte gjøre for å lære - er et område som ikke er ofret nok oppmerksomhet i norsk pedagogikk.
Og hvor kommer læreren inn når det gjelder å vurdere hvor god en skole er?
 
- Læreren har stor betydning, men det er ikke så lett å fange opp læreren i et skjema. Å anvende data i undervisningen gir heller ikke i seg selv god eller dårlig undervisning - all læring er avhengig av egenaktivitet.
 
- Det er også misforstått at det ikke kan foregå læring om en elev sitter tilsynelatende passiv og lytter til lærerens gjennomgang av et tema. Det avgjørende er om det foregår noe inne i elevens hode, og det kan man ikke nødvendigvis se utenpå. Og læreplanene bør ikke fokusere på metode, men heller konsentrere seg om mål, mener Lie.