Ny Ibsen-biografi til hundreårsmarkeringen

Det er historikeren Ivo de Figueiredo som har fått oppdraget å skrive Ibsen-biografien. (Til orientering nevner vi at fornavnet hans uttales "aivo".)
 
Han holdt nylig et foredrag om prosessen med å skrive boka.
- Det ble snart klart at dette arbeidet ble så omfattende at det måtte bli to bind. Det første kommer i 2006, og det neste året etter, forteller forfatteren.
 
Et vanlig spørsmål som Figueiredo er møtt med, er: Kommer det noe nytt i din biografi?
- Jeg svarer at jeg komme med nye synspunkter. Jeg har et større kildegrunnlag enn noen annen biograf har hatt. Den internasjonale Ibsen-bibliografien inneholder 17.000 poster, sier han. Han har erfart at det er mye avskrift i litteraturen om Ibsen. Biografiene er dessuten ofte skrevet av litterater som har bygd mye på Ibsens verker.
 
Tre elementer er viktige i Figueiredos arbeidsprosess: virkeligheten, mytene og mytenes virkelighet. Ibsen transformerte sitt liv til en myte, som igjen virket inn på hans liv.
 
- Vurderingen av Ibsens litterære verker har undergått forandring i takt med at litteraturvitenskapen har utviklet seg. Den historiske forståelse av Ibsen har imidlertid stått på stedet hvil, som om historiefaget ikke har endret seg, mener Figueiredo.
 
Biografene har brukt fyllstoff
Figueiredo har i sitt arbeid hittil oppdaget at der Ibsen-biografer følte de hadde huller i sin framstilling, har de fylt disse med det som var for hånden, inkludert verkene. Det mest populære fyllstoffet er Ibsens sønn fra tiden i Grimstad.
 
- Jeg vil la Ibsen være til stede i sitt eget liv. Og jeg vil punktere et par myter om dikteren, men det ville være en stor tabbe om jeg gikk inn for å være en myteknuser. Den ene av de to jeg likevel vil slå hull på, er den om unge Henrik som et deklassert barn, fordi faren gikk konkurs, og familiens borgerlige posisjon fikk en knekk.
 
I virkeligheten var ikke en fallitt nødvendigvis den store ulykken den gangen, borgerne hjalp hverandre i nøden. Det var oppdriften i borgerskapet Henrik hadde med seg ut i livet, ikke fallet. Ibsen så også på sin tid i Grimstad som en oppdriftstid, ifølge Figueiredos analyse.
 
Ibsen flyktet ikke til utlandet
Den andre myten Figueiredo vil avlive, er at Ibsen nærmest flyktet til utlandet. I tidsrommet 1850 til 1864 var det på norske scener 78 forestillinger basert på hans skuespill, noe som var unikt for en dramatiker i Norge på den tiden. Ibsen ville skape ny norsk dramatikk.  En Ibsen-forestilling var en garantert økonomisk suksess. Han var i dette tidsrommet en nasjonsbygger.
 
Men Ibsen selv som teaterinstruktør var ikke noen lykke, og han slet med et udannet teaterpublikum. Kampen for å bygge opp et norsk teater tærte på kreftene hans. Da han bestemte seg for å reise til utlandet, ble han møtt med stor sympati. Og det ble samlet inn store pengebeløp for å hjelpe ham til å realisere utenlandsoppholdet.
 
Naturlig nok tok forfatteren i sitt foredrag ikke for seg den siste delen av Ibsens liv, så langt er han ennå ikke kommet i sin kildegranskning.
 
Historisk tilnærming
- Jeg forsøker ikke å yppe meg på litteraturviternes områder. Jeg har mer hatt som mål å se samfunnet rundt Ibsen gjennom hans liv. Et liv er et utsiktspunkt mot verden, sier Figueiredo, og i forhåndsomtaler er hans verk beskrevet som en historisk biografi.
 
For to år siden skrev Figueiredo boka "Fri mann - En dannelseshistorie", som var en biografi om høyesterettsdommer Johan Bernhard Hjort. Han var en av de sentrale personene i Nasjonal Samling fram til 1937. Boka fikk meget god mottagelse.