– Statsborgerskap gir et menneske verdighet og stolthet, sier Solveig Hals.
– Statsborgerskap gir et menneske verdighet og stolthet, sier Solveig Hals.

Kritisk til skjerpet norskkrav for å få statsborgerskap

– Det å gi lærere ansvar for å vurdere om en elev i voksenopplæringen skal få statsborgerskap, er å sette lærere i en umulig situasjon, sier Solveig Hals, fylkesleder i Utdanningsforbundet.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen foreslår å heve ferdighetene i norsk muntlig til nivå B1 for å få norsk statsborgerskap. I dag kreves det ferdigheter i norsk muntlig på nivå A2. Det nye lovforslaget, som gjelder statsborgerloven, er nå oversendt Stortinget.

– Vi foreslår å skjerpe kravet til ferdigheter i norsk muntlig for å bidra til å forhindre utenforskap og gjøre det enklere å delta i det norske samfunnet, uttaler kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby i en pressemelding.

Solveig Hals, fylkesleder for Utdanningsforbundet i Vestfold og Telemark, er uenig:

– Det å skulle vurdere voksne elever etter de nye språkkravene, vel vitende om at det avgjør den enkeltes mulighet til å få norsk statsborgerskap, det setter lærere i en umulig situasjon, sier Hals som har årelang erfaring fra voksenopplæring.

Hun mener språkkravet legger et helt annet press på lærerne enn det å gi elever karakterer:

– Læreres oppgave er å vurdere om elevene er faglig kvalifiserte til visse studier eller yrker, sier Hals.

Regjeringen sendte lovforslaget på høring i august 2019 med høringsfrist i november. Allerede da lovforslaget ble presentert, uttalte Hals seg kritisk.

Hun fikk svar fra daværende statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Kunnskapsdepartementet. Han hevdet kravet om B1 i norsk muntlig er realistisk.

Mulig å gjøre unntak

Det nye kravet til B1 gjelder blant annet barnehageassistenter. I Oslo kommune er kravet for å få fast stilling i barnehage enda strengere. Her er nivået mellom B1 og B2.

Ifølge Melby skal det gjøres unntak fra kravet dersom personen ikke klarer å oppnå språknivået på grunn av personlige forutsetninger eller dårlig helse.

– Etter sju år i Norge, som er dagens botidskrav, vil de fleste kunne oppnå gode nok norskferdigheter, hevder Melby.

Statsråden legger til at når kravene økes, skal det også stilles høyere krav til det tilbudet som gis i eksempelvis introduksjonsprogrammet.

– Å kunne snakke og forstå norsk godt nok er en forutsetning for å delta i jobb og samfunnsliv. Det stilles i økende grad krav til norskkunnskaper i arbeidslivet, sier hun.

Hals påpeker at det skal stilles høyere krav til tilbudet, men ikke lærerkompetanse.

– Et sidespor

Fylkeslederen mener det er galt å knytte statsborgerskap opp mot faglige ferdigheter.

– Statsborgerskap gir et menneske verdighet og stolthet, og det gir en trygghet for at man hører til og er en del av et samfunn fullt og helt. Jeg forstår behovet for lover og regler på dette feltet. Men jeg mener faglige kvalifikasjoner er et sidespor, sier hun.

Hals mener dessuten at det å frata en person statsborgerskapet, skal henge høyt.

– Det er selvsagt viktig for alle som skal bo i Norge å lære seg norsk språk og å lære om det norske samfunnet. Og det kan stilles mange krav til at man skal delta og gjøre sitt beste for å lære mest mulig. Men det bør skje ved å støtte opp om og oppmuntre til skolegang, sier hun og legger til:

– Vi ønsker at flest mulig skal delta i den demokratiske samfunnsstrukturen i Norge. Det innebærer at de selv kan være med å påvirke, og at de har en stemme, sier hun.

Akademisk og teoretisk

– Hvorfor mener du det galt å heve kravet til nivå B1?

– B1 er et svært høyt nivå. Det tilsvarer nivået som norske skoleungdommer skal ha på videregående. Den nye kravet innebærer en teoretisk, akademisk tilnærming til språk. Skal man bestå på det nivået, forutsetter det i de fleste tilfellene lang skolegang fra hjemlandet.

Hals legger til at muntlig eksamen på nivå B1 fordrer at man har svært godt ordforråd og kan formulere refleksjoner og oppfatninger på et høyt nivå.

– Man skal kunne resonnere seg fram til løsninger og man skal kunne drøfte temaer som klimautfordringer, velferdssamfunnet, demokrati og valg, Norge, massemedier og informasjon. Dette er kompliserte temaer for mange å snakke om. I dag er det kun et fåtall som består av alle dem som kommer til Norge, påpeker hun.

Vil hindre statsborgerskap

– Melby viser til at Danmark har innført krav om nivå B2?

– Jeg mener det er nærliggende å tro at argumentasjonen egentlig handler om å hindre flyktninger i å få statsborgerskap i størst mulig grad. I Norge stiller vi på ingen måte samme krav til norskferdigheter for nordmenn. En del norskfødte ville også hatt problemer med å bestå på nivå B1, sier Hals.

– Hva med dagens krav til norsk muntlig på nivå A2?

– Jeg mener også dette kravet burde vært fjernet av prinsipielle grunner. Mange består heller ikke den prøven, selv om det er en prøve på et noe lavere nivå enn B1.

Krever kompetente lærere

– Melby sier det skal stilles økte krav til tilbudet. Hva med lærerkompetansen?

– Utdanningsforbundets klare tilbakemelding til myndighetene er at det må være tydelige kompetansekrav i voksenopplæringen, og at muligheten for å tilsette ufaglærte i undervisningsstillinger bør fjernes. Slik det står nå, kan det sås tvil om viktigheten av at også voksne får et opplæringstilbud med kvalifiserte lærere, sier hun og legger til:

– Vi har foreslått at det bør være samme nasjonale krav til grunnopplæring for voksne som ellers i skoleverket, og at lærere i voksenopplæringen som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, bør ha minimum en årsenhet i norsk i sin fagkrets som lærer i tillegg til pedagogikk og andre fag.

Hals viser til at mange kommuner også stiller krav om norsk som andrespråk. Hun ser det som avgjørende for å lykkes med opplæring av voksne at samfunnet satser på kvalifiserte lærere også her.