Norskfaget på studieforberedende – vurderingspress for elever og lærere

• Åse-Lill Hardersen er norsklærer ved Rå videregående skole

I norsk setter man tre karakterer, i hovedmål og sidemål skriftlig, og i muntlig. Dette gjelder i alle tre årene i videregående skole. I første og andre året har man 4 uketimer á 45 minutt, i tredje året er det 6 uketimer. (Jeg bruker 45 minutts skoletimer i denne teksten, det er det flest er vant med.) Faget har ikke størst plass på timeplanen for førsteklassen, men har en dominerende plass i vurderinga.  Til sammenligning er det 5 uketimer i engelsk og der skal det settes én karakter. Denne kombinerer muntlig og skriftlig. I norsk skal man altså i løpet av disse fire uketimene gjennomføre så mange vurderinger at man minimum har to karakterer pr skriftligkarakter pr termin. 4 innleveringer i løpet av hver termin, og så er det vurdering i muntlig i tillegg.

Dette vurderingspresset er problematisk. For det første er det et stort arbeidspress for lærere med 30 elever i klassen. For det andre stresser det elevene i forhold til norskfaget. For det tredje og kanskje det viktigste, dette arbeidspresset styrker ikke rekrutteringen til yrket som norsklærer. For det fjerde setter dette nynorsken som er sidemålet for majoriteten av elever, i et regime av særtiltak og tvang.

Om sidemålet: Elever oppfatter sidemålet som et eget fag, det er jo ikke rart siden det er en egen karakter på vitnemålet (to for elever på studieforberedende som alltid trekkes opp i eksamen i norsk sidemål siden det ikke er skriftligeksamensfag nok å ta av for dem). Dersom sidemålet blir mindre synlig, blir en del av faget på linje med språkhistorie og andre store tema, kan undervisninga i, bruken og vurderinga av det, bli en integrert del av firetimersfaget, og inngå i en skriftligkarakter.

Om rekruttering: En kollega ønsker å ta en master, han vil ikke ta den i norsk, for han vil ikke ha det rettepresset som jeg har. Jeg har dette året hatt vg1 studieforberedende med 30 elever, vg3 studieforberedende med 25 elever i tillegg til andre fag med færre karakterer. Med disse ti uketimene skulle jeg sette 6 *55 karakterer pr år og bak hver karakter bør det ligge minst to vurderinger undervegs. 660 karakterer – Det blir kjedelig. Hvor mange er det egentlig som studerer norsk for tida?

Om elevene: Elevene har mange fag de skal ha vurdering i, i første klasse har de 5 uketimer naturfag, 5 uketimer engelsk, 5 uketimer matematikk i tillegg til fremmedspråk og programfag. I dette kommer lille firetimersfaget og skal ha vurderinger hele tida fordi det skal settes så mange karakterer. Dette kan gjøre det travelt å få alt inn, og det kan by på problem å få til alt det spennende en også kunne finne på i norskfaget.

I læreplanen etter Reform 94, var det to karakterer i firetimersfaget i første året, og tre karakterer i andre og tredje året, da det var fem timer pr uke. I Kunnskapsløftet er det tre karakterer hele tida, selv om det er bare fire timer i uka første og andre året.

Læreplanen etter Kunnskapsløftet har fire hovedområder: muntlig, skriftlig, sammensatte tekster og språk og kultur. Karakterene speiler ikke læreplanen, en kan ikke av karakterene se hvilken måloppnåelse elevene har i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Det vil en kunne i fag som har en karakter på hele planen.

Mulige løsninger: For å lære å skrive godt på sidemålet, må opplegget være helhetlig og langvarig. Vekslinga mellom bokmål og nynorsk i hverdagen er grei for den som behersker dette, men for elevene vil det være bedre å kunne konsentrere seg om det ene over lengre tid. Jeg har gjennomført ploging av sidemålet med stor suksess i de tre siste årene av R94. Da skreiv vi alt på nynorsk fra skolestart og ut november. Det var minimalt med stryk, og maksimal glede over å kunne konsentrere seg om det ene, både før og etter.  Om man har en skriftlig og en muntlig karakter, kan man ha sidemålskriving ene terminen og hovedmålsskriving andre terminen. Et annet alternativ er å ha vg2 som sidemålsår med avsluttende trekkfagseksamen. Konsentrasjon om ei målform om gangen vil gjøre elevene gode og trygge slik at de kan beherske både nynorsk og bokmål godt slik målet i læreplanen er.