Norske elever best i engelsk
Norske ungdomsskoleelever er sammen med svenske elever best i engelsk. Det viser en internasjonal undersøkelse blant 12.000 elever i åtte europeiske land som ble offentliggjort i dag.
Undersøkelsen "Assessment of English" er foretatt av EUs evalueringsnettverk som EU-landene og EØS-landenes utdanningsdepartement deltar i.
Engelskundersøkelsen omfatter lytte- og leseforståelse, språklig korrekthet og skriftlig arbeid. Norske og svenske elever presterte ganske likt i lytteforståelse og skriftlig engelsk, mens finske elever var best i testen av språklig korrekthet.
Mye av forklaringen på topplasseringen for de norske og svenske elevene er at de får mange engelskspråklige impulser gjennom tv, video, musikk, dataspill og bruk av Internett.
Etter hva vi forstår har ikke den norske forskeren med ansvaret for den norske undersøkelsen fått rapporten like raskt som den svenske. Derfor har vi ikke lyktes i å få utdypende forklaringer på de norske prestasjonene, men ved Læringssenteret arbeides det med å tolke den norske undersøkelsen.
Svenske mødre kan engelsk
Ifølge den svenske rapporten liker elevene engelskfaget og setter pris på lærerne sine. De ser også nytten av å lære engelsk så de kan snakke med andre mennesker med et annet språk. Svenske ungdommer synes også at mødrene er dyktige i engelsk.
- Det kan være noen av forklaringene på de svenske resultatene, sier Tommy Lagergren ved Skolverket i Sverige. Han er dessuten tilbakeholden med å trekke noen raske konklusjoner før han har fått studert resultatene mer inngående.
- Det er flott at svenske elever er veldig dyktige til tross for at skoledebatten iblant kan gi inntrykk av det motsatte. Undersøkelsen bekrefter de resultatene vi ser på de nasjonale prøvene, sier Lagergren.
Han trekker fram at det er komplisert å foreta internasjonale sammenligninger av hvordan elever behersker et fremmedspråk. Det skyldes blant annet at det er ulikt på hvilket årstrinn elevene begynner med engelsk.
Forskjeller mellom elevgruppene
Undersøkelsen er foretatt blant 15- til 16-åringer. Svenske, danske og delvis tyske og nederlandske elever som deltok i undersøkelsen, var et halvt år yngre enn elevene i de andre landene.
De spanske elevene hadde hatt engelskopplæring i åtte skoleår, mens svenske, norske, nederlandske og danske hadde seks år.
Mens finske svenskspråklige elever får fem år engelskopplæring i grunnskolen, får de finskspråklige sju år opplæring. De franske elevene som var med i undersøkelsen, hadde fire år opplæring bak seg.
De svenske elevene med utenlandsk bakgrunn utmerker seg positivt i forhold til de andre landene.
Tyskland deltok i undersøkelsen med flest elever med innvandrerbakgrunn, hele 17 prosent. Deretter fulgte Sverige med 10 prosent, mens det i de andre landene deltok i gjennomsnitt litt under 4 prosent elever med utenlandsk bakgrunn.
