Norsk skole på topp i OECD-undersøkelse

- Alle nordiske land har færre enn fem elever per datamaskin, mens 50-60
elever i Spania eller Mexico må dele en pc, sa Michael Davidson fra OECD da rapporten ble presentert 3. februar.
 
Nordiske skoler er betydelig bedre utstyrt med datamaskiner enn skoler i
andre land. Informasjonsteknologi, Internett og e-post brukes mest i Norden. Men elevene bruker teknologien langt mer enn lærerne. Rapporten påpeker at lærere mangler ikt-kompetanse, og det står spesielt dårlig til i Norge, viser rapporten.
 
Undersøkelsen viser også at skolene i alle OECD-landene opplever ulike hindringer i arbeidet med å nå skolens ikt-mål. Skolene rapporterer om at det kan være vanskelig å integrere bruk av datamaskiner i undervisningen, og at mangel på kunnskap hos lærerne og problemer med tilstrekkelig tid for bruk av datamaskiner, oppleves som de største hindringene. Dette gjelder i mer enn halvparten av skolene i så godt som alle land i undersøkelsen.
 
I en pressemelding fra Læringssenteret går det fram at lærermangel og vanskeligheter med å rekruttere kvalifiserte lærere er et problem i mange land. I de nordiske landene er forskjellene store mellom på den ene siden Danmark, som har en svært høy andel kvalifiserte lærere og på den andre siden Sverige og Norge som har betydelig flere ukvalifiserte lærere enn både de øvrige nordiske landene og OECD-land.
 
I Norge er det i særlig grad innenfor yrkesfaglige studieretninger at det blir tilsatt lærere uten alle formelle kvalifikasjoner.
 
Stor lærermangel
I det svenske Skolverkets omtale av undersøkelsene rettes oppmerksomheten mot mangelen på kvalifiserte lærere. I Sverige og Norge mangler en av fire heltidsansatte lærere full lærerkompetanse, mens bare halvparten av de deltidsansatte er kvalifiserte.
 
Undersøkelsen viser også at landene utenfor Norden, bortsett fra Danmark, oftere tilsetter ukvalifiserte lærere når det oppstår problemer med å skaffe lærere. I Finland, Norge og Sverige forekommer det nesten dobbelt så ofte som i andre OECD-land. I Danmark er det mer vanlig at skolens egne lærere tar tilleggsundervisning.
 
Undersøkelsen viser at skolene i Norden gir lærerne mer etterutdanning enn i de andre landene. Mens mer enn ni av ti svenske og danske skoler satser på kompetanseutvikling, er det åtte av ti finske skoler, og i overkant av sju av ti norske skoler som har et eget budsjett for etterutdanning. OECD-gjennomsnittet ligger på fire av ti skoler.
 
Undersøkelsen viser at skolene i de nordiske landene satser mer enn i mange andre land på lærernes kompetanseutvikling. Godt og vel tre fjerdedeler av skolene har et eget budsjett for lærernes kompetanseutvikling, og ved stort sett alle skoler blir det avsatt tid for at lærerne kan delta i kompetanseutviklingstiltak.   
 
11 indikatorer
OECD-rapporten er laget ut fra elleve indikatorer som tar for seg ulike
kvalitative sider ved det videregående skoletilbudet. Totalt skårer Norge
best blant landene som har vært med i undersøkelsen. De andre nordiske landene følger hakk i hæl. De nordiske landene skiller seg mer eller mindre samlet fra flertallet av OECD-landene. 
 
Lærertetthet, tilgang på kvalifiserte lærere, læreres kompetanseutvikling, tilgang til datamaskiner og anvendelse av informasjonsteknologi i undervisningen, samt studie- og yrkesveiledning er noen sentrale områder som er blitt studert for å belyse hvordan skolene i de ulike landene fungerer. Det er laget en nordisk rapport med analyse av resultater og problemstillinger som er av særskilt interesse for de nordiske landene.
 
Den sammenlignende internasjonale undersøkelsen av videregående skoler, "The International Survey of Upper Secondary Schools " (ISUSS), er gjennomført som en spørreundersøkelse blant skoler på videregående nivå i 14 ulike land og er besvart av rektorer ved mer enn 4000 skoler.
 
Norge har den høyeste lærertettheten, med åtte elever per lærer. Sverige og Danmark plasserer seg omtrent i midten i en OECD-sammenlikning, med respektivt elleve og ti elever per lærer. Finland har den laveste lærertettheten med i gjennomsnitt 15 elever per lærer.   
 
Varierende studie- og yrkesveiledning
Metodene for studie- og yrkesveiledning varierer til en viss grad både mellom de nordiske landene og mellom de øvrige OECD-landene, men forskjellene er ikke iøynefallende store. I likhet med Irland og Sør-Korea satses det i Danmark og Finland mer enn i andre land på individuell studie- og yrkesveiledning i avgangsklassene.
 
I Danmark, Finland og Sverige er det også mye vanligere enn i flertallet av de andre OECD-landene at elevene får personlig veiledning av skolens studie- og yrkesveiledere. Dette er mindre vanlig i Norge.