Norsk på yrkesfag

Skolen må ha et norskfag for framtida; et norskfag som gir elevene en kompetanse å bygge videre på. Om få år er dagens skoleelever de viktigste medborgerne i det norske demokratiet. Det gjelder både yrkesfagelever og de som skal bli studenter, både etnisk norske og flerspråklige. Norskfaget må ta utgangspunkt i at alle ungdommer skal utvikle en bred og helhetlig tekstkompetanse. Spørsmålet er hvordan vi kan skape et helhetlig norskfag for vår tid.

I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet 17.08.2011 sier statsråd Kristin Halvorsen at mange elever og lærere opplever fellesfagene i yrkesopplæringa som fjernt fra elevenes yrkesvalg, og hun mener at opplæringa må blir mer relevant og motiverende. I en tidligere pressemelding, fra 13.07. 2011, blir ”lokal eksamen i engelsk og andre tiltak for å yrkesrette opplæringen bedre” framholdt som aktuelle virkemidler.
 
Undervisninga i fellesfag på yrkesfag trenger et løft, og både oppmerksomhet og etterutdanningsmidler er nødvendig.  Det er viktig at kompetanseheving for lærere som underviser i allmenndannende fag, har fokus på det som er hovedproblemet for elever som ikke fullfører skolen, nemlig mangelfulle lese- og skriveferdigheter. Hvilke ferdigheter må elevene ha for å ha utbytte av undervisninga, og hvilke ferdigheter må de ha med seg ut i voksenlivet sitt, som arbeidstakere, foreldre og samfunnsborgere? 

Vi vet at Kunnskapsløftets intensjon om å integrere grunnleggende ferdigheter i undervisninga er dårlig gjennomført. Endringer i norskfaget og satsing på etterutdanning for lærere gir oss en ny sjanse til å gjennomføre grunntankene i læreplanen.

I følge Kunnskapsministerens pressemelding skal en “yrkesrette opplæringen bedre”. Yrkesretting er et vanskelig begrep. I Karlsen-utvalgets rapport (NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida), har en prøvd å definere begrepet: ”Med yrkesretting av fellesfagene menes at fagstoff, læringsmetoder og vokabular som brukes i undervisningen av fellesfaget, i størst mulig grad skal ha relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Yrkesrettingen innebærer også å forklare hvordan kompetanser fra fellesfaget blir brukt og kommer til nytte i opplæringen i programfagene og i yrkesutøvelsen innenfor de relevante yrker.” (6.3.2.)

Denne definisjonen innsnevrer norskfaget for elever på yrkesfag, noe som vil ha store konsekvenser både for undervisninga og for framtida til elevene. Norskfaget skal få flere timer, og da blir innhold og arbeidsmåter enda viktigere. Læreplanen i norsk gir oss mål å arbeide mot, men den sier ikke noe om metode. Det ligger likevel en sterk føring i at den beskriver hvilke grunnleggende ferdigheter elevene skal beherske. Dette er ”limet” i læreplanen. Den beste norskundervisninga er derfor undervisning som ser at grunnleggende ferdigheter både handler om mål og metode.

Alle lærere i alle fag er pålagt å arbeide med dette, men det er rimelig og fornuftig at en styrking av norskfaget vektlegger arbeidet med elevenes grunnleggende ferdigheter i skriving, lesing, lytting og muntlig bruk av språket, altså deres tekstkompetanse.
Å være ”studieforberedt” i norskfaget har så langt betydd at alle skulle gjennom samme ”pensum”. Hvis fordelinga av timer mellom Vg1/  Vg2 og påbyggingsåret blir endret, må en ha fokus på at det er den brede tekstkompetansen, fortrolighet med tekst og skrift, som gir tilgangskompetanse til ny kunnskap på alle fagfelt. Lese-, skrive- og lytteferdigheter og øvelse i å formulere egne tanker gir ungdommene mulighet til å bygge videre i alle retninger. Et norskfag med hovedfokus på tekstkompetanse, er et norskfag for framtida. Ungdommene trenger tekstkompetanse knyttet til yrkesfaget sitt, men de trenger også tekstkompetanse for å fungere som medborgere i et demokrati og for å utvikle sin egen identitet og evne til empati.

Norsk- og yrkesfaglærere må samarbeide om lesing og skriving knyttet til elevenes yrkesfag. Når elever lærer et nytt fag, lærer de samtidig nye ord som hører faget til, og det er nær sammenheng mellom forståelsen av faget og utviklinga av fagspråket. Det er lett å lære nye ”gloser” når du samtidig får ta i tingene og utføre handlingene. Skolene må legge til rette for det tverrfaglige samarbeidet. Ord skal inn i sammenhengende setninger, og det muntlige skal overføres til skrift. Den fagspesifikke skrivinga må kombineres med generelle ferdigheter for at en rapport eller en arbeidsplan skal fungere. Den beste yrkesrettinga er tverrfaglig samarbeid om å utvikle elevenes tekstkompetanse.

Likevel kan vi ikke bare ha fokus på denne snevre delen av norskundervisninga, og det er ingen grunn til å tro at det vil hindre frafall i skolen. Elevene på yrkesfag er, som andre ungdommer, opptatt av andre ting enn yrket sitt, og de skal bli mer enn yrkesutøvere. Norsktimene kan, på sitt beste, være oaser der elevene får prøve ut tanker, sette ord på følelser og oppleve meningsfylt dialog med lærer og medelever.

“Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling”.  Dette innleder læreplanen i norsk, og vi må ikke ta noen av disse elementene bort fra dem som velger yrkesutdanning. Disse elevene er ikke annerledes enn ungdommer på studiespesialiserende program. De er interessert i å lese gode fortellinger, og de er opptatt av krig og fred, kjærlighet og vennskap. På sitt beste kan norskfaget gi ungdommene muligheter til å sette ord på følelser og tanker. Skjønnlitteraturen gir de samme mulighetene for dem som for alle.
 
Lese- og skriveferdighet er også en viktig forutsetning for å kunne være deltaker i et demokrati. Norskfaget må inkludere tekster som øver elevene i å forstå argumentasjon og budskap i medier de møter i dagliglivet, og de må trene på å formulere og argumentere for egne synspunkt. Fortrolighet med skrift er nødvendig for å fungere på alle samfunnsområder. Ungdommene skal bli foreldre og kommunisere med skole og lærere. Forhåpentligvis blir de samfunnsengasjerte mennesker som leser aviser og nett-tekster med kritisk blikk. De skal kunne bli politikere! Hvis vi tar denne delen av norskfaget bort fra yrkesfagene, skaper vi et samfunn med større klasseskille. Elever på yrkesfaglige studieretninger er ikke mindre interessert i samfunn og politikk enn andre ungdommer. Hvis de har dårlige lese- og skriveferdigheter, må vi finne stoff som interesserer dem og legge til rette for konkrete oppgaver de kan mestre.

Elever på videregående skole er ikke ferdig med å utvikle grunnleggende ferdigheter.  Yrkesfagelevene lærer nye ord og begrep i faget sitt, og på samme måte skal ordforråd og forståelse for abstrakte begrep utvikles gjennom arbeid med alle typer tekster i norsk og andre fag. Ett av kompetansemålene i norsk, sier at elevene skal kunne ” vurdere fortellemåter og verdier” i et utvalg av forskjellige tekster. Vi må ikke ta dette fra elever som har valgt praktisk utdanning, men vi må velge oppgaver og innfallsvinkler de forstår og er interessert i. Det er ikke vanskelig å finne gamle og nye fortellinger som engasjerer 16-åringer.
 
Mange elever på yrkesfag har dårlige lese- og skriveferdigheter og dårlige læringsstrategier, og derfor er det lett å undervurdere dem. Det er der vi må begynne, også når det gjelder kompetanseheving for lærere. Lærere må få påfyll av teori og kunnskap, og de må selv få prøve ut undervisningsmetoder som har tekstkompetansen i fokus.  Skriving, lesing og muntlige aktiviteter som redskap for læring er dårlig utnyttet på alle programområder i videregående skole. Den gamle gymnastradisjonen med å lese for å lære og skrive for å vise hva du kan, henger igjen i mange klasserom. Det er en lite hensiktsmessig metode i et helhetlig norskfag for vår tid. Vi må ha fokus på elevenes tekstkompetanse og arbeide med et bredt register av tekster. De elementære ferdighetene i lesing og skriving må bli til avanserte ferdigheter hvis vi skal utdanne ungdommer til aktivt medborgerskap i framtidas kunnskapssamfunn.
                                                                                                                           
Det fins mye kunnskap og erfaring som sier noe om hvordan en kan arbeide for å utvikle en helhetlig tekstkompetanse. Nasjonalt senter for skrivopplæring og skriveforsking og Lesesenteret i Stavanger har tatt denne kompetansen i bruk for å utvikle lærerkurs for NyGIV-satsinga. Hvis vi har som utgangspunkt at bred tekstkompetanse er viktig for alle elever i den videregående skolen, og at dette er en viktig oppgave for norskfaget, fins det her gode fagmiljø som kan samarbeide med skolene om å lage tjenlige og helhetlige opplegg for kompetanseheving og en velfortjent ny giv for alle norsklærere som underviser på yrkesfag.