Norman vil selge skolen som brød

For at de mest populære skolene skal ha plass nok for alle elevene som ønsker seg dit, må skolene følge samme prinsipp som brødbutikkene som selger det beste brødet.

- De som gjør en god jobb i et system der pengene følger brukerne, vil få så store inntekter at de kan bygge ut kapasiteten, mener arkitekten bak moderniseringa av skolen, arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman (H). Han mener at det ikke er noen grunn til å tro at moderne skoleledere blir mindre flinke til å tilpasse kapasiteten, enn det ledere er på andre sektorer i samfunnet hvor hovedprinsippet er at pengene følger brukerne.

Det ga statsråd Norman uttrykk for 31. januar i år da Stortinget debatterte redegjøringa hans om hvordan regjeringa skal gjøre offentlig sektor moderne.

Variasjon og mangfold

Samarbeidregjeringas moderniseringsreform gjelder i høy grad skolen. Skolefolk kan forberede seg på mer delegering og desentralisering av ansvar og myndighet. Moderniseringa av skolen skal gi den enkelte elev et skoletilbud hvor elevens behov skal være i sentrum.

Forholdene skal legges til rette for et bedre, mer variert og mangfoldig skoletilbud når private krefter slipper til i konkurranse med det offentlige. Den enkelte skole skal få mer makt og mer ansvar, og foreldrene skal få mer innflytelse over skolens prioriteringer.
For at foreldre og elever skal få en mer brukervennlig skole, skal de få velge skole både i og utenfor kommunen.

Lærerne skal få større muligheter til faglig utvikling. Arbeidsordningene skal bli mer fleksible og arbeidsdagene skal bli mer spennende. Samtidig skal lærerne føle seg trygge og delaktige i arbeidet sitt.

Ryddesjef

Normans rolle i moderniseringa av skolen er å være koordinator for oppryddinga og forenklinga av regelverket. Derfor skal bestemmelsene som er knyttet til åpningstid, arbeidstid og arbeidsmiljø bli myket opp. I stortingsdebatten om Normans redegjøring var gjennomgangsmelodien fra regjeringspartiene at skoletilbudet ikke skal være likt, men likeverdig.

Leder for familie-, kultur og administrasjonskomiteen, Sonja Irene Sjøli (H), målbar at elever og foreldre skal få skreddersydde tilbud. Hun trakk fram at behovet for offentlige tjenester varierer fra person til person.

- Slik sett vil det bli forskjeller, sa Sjøli og nevnte at det for eksempel kan bli lagt til rette for et skole- og barnehagetilbud som er tilpasset foreldre som jobber skift i industrien eller ved sykehus. Videre nevnte hun ungdom som ønsker å gå på en bestemt skole, fordi den for eksempel har musikklinje, eller at det kan dreie seg om å tilrettelegge for utdannelse og arbeid for funksjonshemmede og sterkt yrkeshemmede.

- Derfor vil vi øke den enkeltes valgfrihet i forhold til de offentlige tjenestene, og la pengene i større grad følge brukeren. Og vi vil innføre brukerevaluering, sa Sjøli.

Trygghetsreform

Skolefolk skal, ifølge Sjøli, ikke ha noe å frykte i regjeringens opplegg for modernisering og omstilling av offentlig sektor. Hun hevdet at den er en trygghetsreform. Ingen hender skal være ledige, sa hun og trakk fram at arbeidskraftreserven hos eldre arbeidstakere, yrkeshemmede og uføretrygdede skal tas i bruk.

I debatten undret Trond Giske (Ap) seg over at regjeringa ikke bare godtar økte forskjeller i skoletilbudet, men at det er en ønskelig utvikling. Han slo fast at større forskjeller vil føre til at folk flytter til de kommunene hvor skoletilbudet er best.

May Hansen (SV) viste til at konkurranseutsetting og delprivatisering er prøvd ut i flere kommuner i Norge og i mange andre land. Hun trakk fram hjemkommunen Moss som eksempel på den omstillinga som regjeringa legger opp til.

- Det vi har oppnådd etter seks år, er topptunge, doble administrasjoner for å ivareta konkurranseprinsippet, sa Hansen som ikke skjønner hvorfor regjeringa vil legge opp til topptunge administrasjoner. Hun mener det er helt galt når det mangler folk til å skape den kvaliteten regjeringspartiene snakker så vakkert om.

Hansen hevdet videre at konkurranseutsetting, svekket oppsigelsesvern og dårligere pensjonsvilkår i offentlig sektor ikke er veien å gå for å få en kvalitativt bedre offentlig sektor.

Enige om likelønn

I debatten fikk SV gjennomslag for at likelønn og bedre lønns- og arbeidsvilkår er et mye bedre og mye mer offensivt virkemiddel.

Norman synes det er en glimrende idé. Han fant det også nødvendig å forsikre at regjeringa ikke går inn for at ansatte i offentlig sektor skal miste rettigheter, eller at ansatte i offentlig sektor skal få et dårligere samlet tilbud av arbeids-, lønns-, ansettelses- og pensjonsvilkår enn de har i dag.

- Det vi har sagt, er at vi tror at hele pakken av ansettelses-, lønns- og pensjonsvilkår må tilpasses den realiteten som offentlig sektor vil stå overfor fremover. Da trenger vi en gjennomgang av hele systemet, sa Norman.

Statsråden fant også grunn til å forklare hva han mener med at pengene skal følge brukerne og valgfrihet. Dette skal ikke innføres som prinsipp, for det har å gjøre med hvor langt vi skal i den retningen.

- Det vi sier, er at det er på tide at vi krabber opp av den grøfta som består i at brukerne ikke har valgfrihet og at pengene ikke følger brukerne. Men vi har ikke dermed sagt at vi skal falle ned i grøfta på den andre siden, sa Norman som ikke ser på privatisering, konkurranseutsetting og markedsstyring som skjellsord. Han tok beskyldningene om å være forkjemper for disse ordene med ro, og presiserte at konkurranseutsetting kan være et veldig nyttig redskap.

- Det kan være veldig greit å ha en pragmatisk holdning til arbeidsdeling mellom private og offentlige aktører, at markeder kan være gode redskaper i enkelte sammenhenger.

Avgjøres i kommunene

Norman hevdet at det i hovedsak er kommunene som skal bestemme hvilke verktøy som skal brukes. Han opplyste at regjeringa ikke vil legge opp til at kommunene skal konkurranseutsette eller bruke markedet.

- Kommunene skal selv finne fram til de løsningene de synes er mest fornuftig. Hvis man i Sørum oppdager at dugnad er en bedre løsning enn konkurranseutsetting, er jeg faktisk villig til å vurdere det opp mot resultatene. Og hvis vi om ti år oppdager at dugnadsløsningen var bedre enn konkurranseutsetting, skal jeg personlig forsøke å møte hver seier, og også hvert nederlag, med det samme usårlige smil, sa Norman.

Ut fra dette kom han fram til at redegjøringa hans burde hete "Fra våre ord til andres handling". Han toet sine hender overfor dem som etterlyste statsrådens handlekraft.

- Den kommer på de enkeltsektorene hvor det skal gjøres noe, og vi har varslet at det blir gjort noe på skolesektoren, sa Norman og viste til at utdanningsminister Clemet kommer med forslag til tiltak og at det er kommunene som skal ta seg av den konkrete oppfølginga.

Utålmodige Frp

For Fremskrittspartiet er det ikke så viktig om det er et privat firma eller en kommune som driver skole. Ulf Erik Knudsen sa at det viktigste er å få utdannet flere lærere og gjøre noe med skolen som arbeidsplass.

- Vi må få en mer fleksibel lønnspolitikk, sa Knudsen og viste til at ungdommer er positive til fleksibel lønn og belønning for ekstrainnsats. Svært mange unge mennesker er veldig skeptiske til å gå inn i yrker hvor de ikke får individuell avlønning, sa Knudsen og fikk Frp til å framstå som det partiet som er mest utålmodig etter å se resultater av regjeringas moderniseringsprosjekt. Knudsen rettet en pekefinger mot at statsråden i så stor grad vektlegger de ansattes situasjon i omstillingsprosessen.

- Han må ikke, slik tidligere statsråder har gjort, legge seg flat og slavisk følge de krav som kommer fra de ansattes organisasjoner. Vi har nemlig sett at ansattes organisasjoner i det offentlige har en tendens til å være negative til omstilling og svært konservative når det gjelder effektivisering, sa Knudsen som forventer en strøm av proposisjoner, lovendringer og andre endringer til Stortinget i år.

Knudsen innser at det vil ta tid å modernisere offentlig sektor med 700 000 ansatte, men han fikk ikke vite hvor lang tid Norman vil bruke.

Hva som er moderne

Karin Andersen (SV) tok til orde for at det er moderne å ha et samfunn som er slik at en får barnehageplass når en trenger det, til en pris en har råd til å betale.

- Det er moderne å ha et skolevesen som er slik at skolen er så god at jeg som forelder ikke føler noe stort behov for å bla opp i masse kataloger og finne ut hvilken skole som er best. Den skolen som ikke er god nok for mine barn, er ikke god nok for noen andre barn, og det må være prinsippet vi skal styre etter, sa Andersen.