Norge må ikke si ja til kommersielle skoler
Det vil være i strid med loven dersom noen tar ut overskudd fra en skole som blir godkjent etter friskoleloven. Dette gjelder selvsagt for både norske og utenlandske eiere, sier statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet, Helge Ole Bergesen.
Ifølge avisen må Norge også åpne for kommersielle skoler, enten de er norske eller utenlandske. I lovforslaget som regjeringen la fram like før jul, er det satt bom for "profittskoler". - All offentlig støtte og alle egenandeler skal komme elevene til gode, heter det i forslaget.
I et innlegg i Klassekampen i dag, skriver statssekretær Bergesen at dette samsvarer med bestemmelsene i dagens privatskolelov. De som søker om godkjenning etter privatskoleloven, kan ikke ta ut overskudd.
Liten åpning
Selv om lovforslaget om frittstående skoler ikke åpner for kommersielle skoler, finnes det likevel en liten mulighet for å etablere slike skoler i Norge. Da må man i tilfelle søke om godkjenning etter opplæringsloven og oppfylle en rekke av bestemmelsene der. Samtidig har man ingen rett til offentlige tilskudd, slik de frittstående skolene vil få. Dette har uansett ingen sammenheng med Gats, hevder Helge Ole Bergesen.
Sterk lobby
Sterke krefter i USA og EU presser på for å privatisere eller konkurranseutsette offentlige tjenester. Ifølge Klassekampen er følgende områder blant de høyest prioriterte: Helse, barnehager, utdanning (alle nivåer), energi, vannforsyning og postvesen.
Gats-avtalen ble underskrevet i 1994 (da Gro Harlem Brundtland var statsminister i Norge) og nye forhandlinger skal starte innen utgangen av mars i år.
Aksjonen For velferdsstaten arrangerer seminar om Gats i morgen, og en av sekvensene handler om utdanning. Utdanningsforbundet er blant de mest aktive medlemsorganisasjonene i For velferdsstaten.
