Norge for tafatt overfor EU

I 2010 tar EU sikte på å ha verdens mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomi. Selv om dette får store konsekvenser for norsk utdanning, står vi ganske tafatt på sidelinja.
 
Assisterende utenriksråd Per Ludvig Magnus sa at Norge tvinges til å tenke i nye baner, men at vi ikke behersker arbeidet overfor EU.
- Norge må vite hva vi vil. Når vi blir invitert til å delta i utdanningspolitisk samarbeid med EU, må vi ha prioriteringene klare, sa utdanningsråd i Brussel, Hanna Marit Jahr. Hun oppfordret departementet til ikke bare å finne ut hvordan det skal møte EUs politikk, men også andre internasjonale utfordringer.
 
Norsk ensidighet
På seminaret ble det påpekt at Norge er for opptatt av å få vite om hva som skjer i EU, men at vi ikke møter opp for å vise hva landet kan bidra med. Norsk arbeid med realkompetanse og etter- og videreutdanning ble trukket fram som felt hvor Norge har noe å tilby.
 
Kritikerne av den norske tafattheten kunne vise til at Statskonsult i en fersk rapport om EØS-arbeidet i norsk forvaltning påviser at politisk ledelse er for passiv i forhold til hva som skjer i EU.
 
Departementssjef Henrik Nepper-Christensen ved Undervisningsdepartementet i Danmark, anbefalte UFD å opprette nasjonale møteplasser for å drøfte hvordan vi skal forholde oss til EUs utdanningspolitikk. Han foreslo også å trekke fagforeningene med i dette arbeidet.
 
Nødvendig Clemet-initiativ
På bakgrunn av dette var utdanningsminister Kristin Clemets (H) initiativ med å få belyst EUs utdanningspolitikk på sin plass. Hun begrunnet seminaret med hvor viktig det er vite hva som skjer på det utdanningspolitiske området.
Hennes mål med seminaret var å diskutere hvordan Norge skal forholde seg til EUs utdanningspolitiske målsettinger.
 
Ny EU-kurs
Den store omleggingen som er på gang i EUs utdanningspolitikk, er at sektoren som til nå har vært et nasjonalt anliggende for medlemslandene, har fått en rekke overnasjonale mål å styre etter fram mot 2010.
 
EUs toppmøte i Lisboa i 2000 satte opp tre hovedmål. Kvaliteten og effektiviteten i utdanningssystemet skal bli bedre. Landene skal legge forholdene til rette slik at alle får tilgang til utdanning og opplæring. Og utdannings- og opplæringssystemene skal være åpne for land utenfor EU.
 
Bedre grunnutdanning og etter- og videreutdanning for lærere er blant de strategiske målene for å bedre kvaliteten i utdanningen. Andre mål er å sikre alle tilgang til IKT, øke rekrutteringen til naturvitenskapelige og teknologiske studier og sikre en effektiv bruk av ressursene.
 
Indikatorer for måloppnåelse ser ut til å stå sentralt i EUs utdanningspolitikk. Norge er invitert til å være med i arbeidet med å lage indikatorer for hvor vellykket utdanningspolitikken er.
 
I fjor startet arbeidet med å kartlegge hvor mange elever og voksne som fullfører grunnskole og videregående opplæring, og omfanget av lærere som tar etter- og videreutdanning i spesielle fag.
I år tar EU-landene fatt på å kartlegge lærersituasjonen og søkningen til lærerutdanningene, samt hvor mange lærere som tar etter- og videreutdanning.
 
Statssekretær Helge Ole Bergesen sa at det er viktig for norsk utdanning å være klar over at vi ikke er enestående i verden. Derfor trakk han fram behovet for internasjonale sammenligninger.
 
- PISA-undersøkelsen er det beste som har hendt norsk skole siden Nordahl Rolfsens lesebøker, sa Bergesen og mente at det er viktig å være med i diskusjoner hvor vi kan lære av andre.
Videre var han opptatt av å få til gjensidig godkjenning av yrkesutdanningene og mobilitet. Det illustrerte han med å spørre hva som skal til for å få en spanjol til å studere i Tromsø.