Nordisk språkfellesskap – kun for eliten?

– Jeg er god i engelsk og leser 20-30 engelske bøker i året, men jeg blir aldri så god engelsk som jeg er i norsk. For å få så gode tilsvarende engelskkunnskaper måtte jeg ha bodd i engelskspråklige land som barn. Går vi til Island, mester de over femti år skandinavisk godt, mens de som er tiåret yngre, er ikke like flinke. Målet må være at vi i Norden forstår hverandre. Hvordan skal vi nå dette målet? Jo, det er selvsagt i skolen grunnlaget må legges, sa Hustad nokså bestemt.

Han trakk fram den gamle ordningen med sendelektorer, som reiste til skoler i deres nordiske naboland og fortalte om sine respektive hjemland, og da ved å bruke sitt eget morsmål. Hustad mente at Nordisk Råd burde bevilge midler slik at det årlig kunne engasjeres 15-20 slike lektorer. De få som fungerer som slike lektorer i dag, bekostes av universitetene. I de trange tidene vi nå er inne i, blir disse stillingene en salderingspost.

– Nordisk samarbeid blir på et metanivå, alle snakker om det, men lite konkret gjøres. Danskene er i ferd med å melde seg ut av det nordiske språkfellesskapet på grunn av deres talespråk, sa Hustad.

Finsk ikke med i det nordiske språkfellesskapet

Professor Arne Torp var nøye med at selv om Finland er et av de nordiske landene, er finsk ikke et nordisk språk. Nabospråk er språk en kan forstå og kommuniserer med ved hjelp av ens eget morsmål.

– Det er liten fare med oss i Norge. De som bor på Færøyene, forstår dansk godt. Det er imidlertid et problem at dansk ikke snakkes slik det skrives. Island prioriterer nå engelsk framfor dansk som kommunikasjonsspråk. Det vil være synd om det svenskspråklige innslaget i Finland skulle gå tapt, for det har hittil medført at mange finner skjønner svensk bedre enn norsk og dansk. Kanskje det er på tide å "jazze" opp nabospråkforståelsen, forslo Torp.

Det handler om penger

– Hva fører det med seg at det går mot engelsk som kommunikasjonsspråk i Norden? spurte ordstyreren Per Ritzler, generalsekretær i Foreningen Norden.

– Det dreier seg penger. Hvis vi ønsker sterk økonomisk vekst, er det om å gjøre å ha et stort felles språkområde. Arbeidskraften kan da mindre problemfritt flytte seg, og handelen går lettere. Problemet nå er at dårlig engelsk er i ferd med å bli verdensspråket, sa Hustad.

Torp var ikke optimist når det gjaldt nordisk språkforståelse. Man måtte være på vakt hvis engelsk skulle være i ferd med å overta i dagligtale mellom nordboerne. Derfor må vi etter hans mening framheve det nordiske fellesskapet både i kulturen og i historien, og holde fram hvordan det felles i språkene er den del av den nordiske identiteten. I nordisk sammenheng er skandinavisk et lingua franca.

Skolen svikter

I debatten hevdet journalisten fra Utdanning at en gjennomgang av læreplanen i Kunnskapsløftet viser at kompetansekravene i nabospråkene er ganske beskjedne – noen gode tilløp er det i norskplanene for de første skoleårene. Og vi har også lært at i den norske lærerutdanningen har undervisning i og om de andre nordiske språkene fått en stadig mer beskjeden plass i pensumet. Det er i grunnskolen grunnlaget må legges, derfor må en starte der. Det var ingen av de tilstedeværende som hadde hørt om de "språkpilotene" som Nordisk Råd har bevilget penger til. Hittil er 60 slike piloter utdannet, og deres oppgave er å gi lærerstudenter ideer om hvordan undervisningen kan tilrettelegges slik at nordisk språk og kultur kommer på dagsordenen.

Hustad hadde et kontroversielt forslag om hvordan den nordiske språkkompetansen kunne styrkes i skolen:

– Ta en av uketimene fra samfunnsfagene og bruk den til å undervise i nabospråkene.

Arne Torp var opptatt av at dansk uttale etter hvert er havnet bak "fonetikkmuren" ved at uttalen fjerner seg mer og mer fra "lydene" i de skrevne ordene. Derfor mener han at når det undervises i dansk i norsk skole, er det helt avgjørende at elevene får høre dansk uttale og at elevene får trening i å lese dansk ved også å etterligne dansk uttale.

Nordisk språkdeklarasjon

For et par år siden vedtok Nordisk Råd en språkdeklarasjon, der målet er at alle i Norden skal kunne kommunisere på et skandinavisk språk.

Fra debattantene ble det sagt at det er fint med en slik deklarasjon, men det er skepsis om den har stor gjennomslagskraft.

Hustad mente at norske journalister ofrer lite oppmerksomhet på det som skjer i Nordisk Råd, fordi det ikke er sanksjoner om vedtakene i rådet ikke følges opp. Når journalistene kommer hjem fra et møte i rådet, er det glemt det som der skjedde.