”Nok er nok” skal gi elever innsikt

- Det nye pedagogiske opplegget på utstillingen ”Mot og motstand” er bygger på et sitat av fredsprisvinner Desmond Tutu, forteller Toril Rokseth.

- Jeg trodde ”Nok er nok” hadde noe med norske kroner å gjøre, sier Claudette Schreuders og ler. Den sørafrikanske kunstneren som er representert på utstillingen blir beroliget når hun får vite at ”nok er nok” er en del av et sitat fra erkebiskop Tutu som lyder slik: ”Når skal vi lære, når skal verdens folk reise seg og si: Nok er nok. Gud skapte oss for fellesskap.”

Rokseth er allmennlærer med tilleggutdanning i blant annet religionsfag fra Universitetet i Oslo. Før hun ble tilsatt som pedagogisk konsulent på Nobels fredssenter i august i fjor, jobbet hun seks år som lærer på Hosletoppen skole i Bærum kommune.

- Jobben på Nobels fredssenter er midt i blinken for meg. Her får jeg brukt min faglige bakgrunn til å jobbe med noe jeg virkelig brenner for, sier hun.

Rokseth håper mange lærere tar med seg elevene sine til utstillingen som varer til 24. oktober.

Soldater ut av skolen

Rokseth viser Utdanning opp i andre etasje i Nobels fredssenter. Her har hun fått innredet et lite rom som brukes til undervisning. På veggen henger et stort blankt ark med sitatet ”Nok er nok”. Her skal elevene fylle inn sine egne tanker etter å ha gått en runde i utstillingslokalet.

På veggene her henger det også en rekke originale plakater som er brukt i kampen mot apartheid. Flere av dem handler om læreres og elevers kamp for et et mer rettfedig samfunn.

På en plakat står det: ”Soldiers out of schools”. På en annen står det: ”Educate, consolidate, advance to victory”. Denne plakaten ble laget til Sør-Afrikas andre nasjonale utdanningskongress i 1989. Dette var året da Fredrick Willem de Klerk ble innsatt som president i Sør-Afrika. Han tillater demonstrasjoner og løslater flere aktivister i African National Congress (ANC).  Året etter blir ANC en lovlig organisasjon.

Utstillingen ”Mot og motstand” hedrer de tre sørafrikanske fredsprisvinnerne Albert Luthuli, som selv var lærer, Desmond Tutu, Fredrick Willem de Klerk og Nelson Mandela.

- Undervisningsopplegget er tilpasset ulike alderstrinn og gjelder for elever fra 1. trinn og opp til videregående skole og folkehøgskoler, forteller Rokseth.

Gjennom foto, kunstverk og film skal elevene få innblikk i Sør-Afrikas historie og hvordan det er å vokse opp i Sør-Afrika i dag.

Rom for egne tanker

Rokseth har også fått laget en interessant brosjyre til aktivt bruk for elevene. Den forteller om et utvalg av kunstverkene og har blanke felter og en snakkeboble der elevene kan fylle inn sine egne umiddelbare tanker mens de vandrer rundt i utstillingslokalet.

- Vi ønsker at elevene skal reflektere over det de ser og skrive ned tankene sine. Til slutt har vi en samtale rundt disse tankene, forklarer Rokseth.

Brosjyren forteller om den politiske utviklingen i Sør-Afrika fra kolonialiseringen som staret i 1652 til Sannhetskommisjonens arbeid som startet i 1996 med Desmond Tutu som formann.

Det siste bildet er av to sørfrikanske unge dansere. De to fotografiene er valgt ut fra en større serie store svart/hvitt fotografier i utstillingslokalet.

- Dette er ungdom fra et fattig område som fikk mulighet til å lære av en profesjonell danser. Fotografen bestemte seg for kun å ta ett portrettbilde av hver av dem. Resultatet viser både hvor sårbare og hvor stolte de er, sier Rokseth.

Et annent fotografi visser Nelson Mandela som stemmer under Sør-Afrikas første frie valg i 1994. Store begivenheter i Sør-Afrikas historie illustreres med årstall, fotografier og ulike kunstverk og når brosjyren brettes ut, blir den en plakat som kan henges på veggen.

Seriene med fotografier i utstillingen gjør et sterkt inntrykk. Blant annet vises ungdom fra fattige ”townships” som feirer at de er ferdige med skolen i overdådige selskapskjoler. Kjolene kan de enten kjøpe eller leies og for fattige familier er prisen en formue, sier Rokseth.

- En av jentene er født med hiv-viruset og både foreldrene og jenta dør senere av aids.

Dette er også et viktig tema, men det tar vi ikke opp med de yngste elevene, sier Rokseth.

- For de yngste har vi gjort mobbing til et sentralt tema i undervisningsopplegget.

Her følger temaene for det pedagogiske opplegget som lærere og elever kan delta på:

Videregående skole og folkehøgskoler: Apartheid, politisk kunst og ytringsfrihet

• Et 90 minutters opplegg med utgangspunkt i kompetansemålene i fagplanene i engelsk, historie og samfunnsfag. Temaene er også relevante for flere programfag.

8.-10. trinn: Apartheid, politisk kunst og ytringsfrihet

• Et 90 minutters opplegg med utgangspunkt i kompetansemålene i fagplanene i samfunnsfag, engelsk, kunst- og håndverk, samt religion, etikk og livssyn.

5.-7. trinn: Mobbing, kunst og ytringsfrihet

• Et 60 minutters opplegg med utgangspunkt i kompetansemålene i fagplanene i, norsk, samfunnsfag, engelsk, kunst- og håndverk, samt religion, etikk og livssyn.

1.-4. trinn: Mobbing og det å tørre å si fra

• Et 60 minutters opplegg med utgangspunkt i kompetansemålene i fagplanene i norsk, samfunnsfag, kunst- og håndverk og religion, etikk og livssyn.