Nok å ta fatt på

Barnehagen trenger flere førskolelærere, skolen flere lærere. I videregående skole venter kampen mot frafall og sosiale forskjeller, i høyere utdanning og forskning ropes det på mer penger.

Den nyutnevnte kunnskapsministeren Bård Vegar Solhjell får nok å ta fatt på. Utenfor kontoret står det allerede en kø av folk som forlanger både penger og kvalitet. Blant de første er Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet og Vibeke Mohn Herberg, leder i Elevorganisasjonen.
Når Utdanning ankommer Kunnskapsdepartementet og Bård Vegar Solhjells kontor, er statsråden akkurat i ferd med å avslutte sitt første kontaktmøte med Helga Hjetland – som har overlevd seks statsråder, Solhjell er den sjuende. Om han gjør som hun vil, gjenstår å se.
Allerede som 16-17-åring begynte sunnfjordingen Bård Vegar Solhjell å interessere seg for politikk. Men at han havnet i Sosialistisk Ungdom er litt tilfeldig:
– Det kunne like gjerne blitt AUF (Arbeidernes ungdomsfylking, red. anm.) eller Natur og Ungdom. Men vennene mine startet et lokallag i SU, sier han.
Da er det kanskje ikke så rart at Solhjell fant seg raskt til rette som arbeiderpartipolitiker Jens Stoltenbergs nære medarbeider. Fra 2005 og fram til han ble utnevnt til statsråd 18. oktober i år, var han statssekretær på Statsministerens kontor.

Overtar en tøff utfordring
Solhjell ble tidlig oppfattet som et politisk talent. God til å lytte, dyktig strateg og flink til å samarbeide, sier partikolleger i Sosialistisk Venstreparti (SV). 21 år gammel ble han valgt til nestleder i SU. Etter flere andre verv i partiet ble han i 1999 valgt inn i SVs sentralstyre.

På SVs landsmøte på Gardermoen i mars i år vant han den tøffe striden om nestledervervet i partiet med 114 mot 90 stemmer. Motkandidaten var Ingrid Fiskaa, presentert i media som «venstresidens» kandidat. Solhjell ble presentert som «høyresidens» kandidat og partileder og nåværende finansminister Kristin Halvorsens favoritt.

Bård Vegar Solhjell var også forgjenger Øystein Djupedals favoritt. Men da den tidligere kunnskapsministeren forsøkte å true partifelle Snorre Valen til å stemme på Solhjell som ny nestleder, ble det oppvask, og Djupedal måtte be Valen om unnskyldning.

Da Djupedal ble utnevnt til kunnskapsminister i 2005, fikk han i tillegg til grunnutdanning, voksenopplæring, høyere utdanning og forskning, også ansvar for barnehagen. Til Utdanning sa han: «Jeg hadde nær sagt: Det er en gammel drøm. Flyttingen til Kunnskapsdepartementet viser at vi ser på barnehagen som et pedagogisk tilbud. Det er heller ingen ulempe at de som arbeider i sektoren er enige med oss i flyttingen.»

Siden har Djupedal fått masse kjeft for å være barnehageministeren, og for å forsømme høyere utdanning og forskning. Partileder Erna Solberg (H) vil tvinge Kristin Halvorsen til å be om unnskyldning for at full barnehagedekning ikke er nådd. «Denne regjeringen vil bli husket som løftebruddsregjeringen», sa tidligere finansminister Per-Kristian Foss (H) til TV2 nylig. Han var én av barnehageforlikets argeste kritikere. «Hvileskjæret» felte Djupedal, skrev avisene.

– Verdens viktigste jobb
– «Jeg har fått drømmejobben», sa du ved statsrådsutnevnelsen. Er du sikker på det?
Solhjell blir stille en kort stund. Så sier han:
– Det er kanskje ikke drømmejobben. Men det er i alle fall verdens viktigste jobb.

Etter å ha fullført videregående skole prøvde Solhjell seg i et annet viktig yrke. Han ble tilsatt som lærer ved fådelte Instedal skule i Naustdal – en grendeskole som ble lagt ned i 2001.
– Lærerjobben var en rystende opplevelse, kommer det kontant fra Solhjell.
– Jeg fikk blant annet ansvar for en hyperaktiv elev. I tillegg kom selvsagt ansvaret for de andre elevene. Jeg var bare 19 år og absolutt ikke kvalifisert for læreryrket, understreker han.

– Det året lærte jeg at læreryrket er veldig krevende. Ikke var det særlig godt betalt heller på den tiden. Jeg ble veldig fort sliten. Plutselig gikk det opp for meg hvorfor – frøken – som vi kalte henne på barneskolen, sa: «Slutt med den summingen», sier Solhjell.

Han forlot både Instedal og Naustdal for å studere ved Universitetet i Bergen og senere ved Universitetet i Oslo. I fagkretsen har statsviteren sosiologi, sammenlignende politikk og idéhistorie. Etter hvert som Solhjell fikk stadig mer ansvarsfulle verv i politikken, slo han seg til ro på Østlandet. Han har bosatt seg ved Oslofjorden, i Son i Akershus. Her bor han med sin samboer, sønnen på to år og datteren på tre måneder. Barnehager opptar dermed statsråden også privat:

– Vi var helt fortvilet i fjor da vi manglet barnehageplass til sønnen vår. Både å gå ned i stilling, besteforeldre og dagmamma ble vurdert. Men så fikk vi heldigvis plass. Nå har vi prøvd to forskjellige barnehager og er topp fornøyd. Jeg synes selvsagt at alle foreldre som ønsker det, skal få barnehageplass til barna sine, understreker han.

Flere pedagoger
– Djupedal har fått masse kjeft fordi regjeringen ikke er kommet i mål med barnehageutbyggingen. Hvordan skal du få det til?
– Dette må vi klare. Mesteparten av jobben er allerede gjort. Øystein har gjort en kjempeinnsats på dette feltet. Mye av kritikken han har fått er både uberettiget og urettferdig. Nå jobber vi på spreng for å fullføre resten.

- Når 2008 er forbi, vil vi bare stå igjen med et titall kommuner som ikke er i mål. Vanskeligst er det i Oslo og Bergen. Men vi har sagt at det ikke skal stå på penger. I dag har jeg tatt kontakt med byråden i Bergen for å spørre om det finnes flere hindringer. Det kan være tomtemangel, naboprotester eller andre ting. Jeg skal ta kontakt med byråden i Oslo også. Skriv det, sier Solhjell ivrig.

– Har du lovet en dato?
Solhjell rister på hodet.
- Denne regjeringen har sørget for å bygge ut 60.000 nye plasser. Tenk på det, parerer han.

– Utdanningsforbundet nøyer seg ikke med full barnehagedekning. De venter at du også skaffer til¬strekkelig mange pedagoger. Hva gjør du med det?
– Kvalitet er viktig. Derfor må vi selvsagt utdanne flere førskolelærere. Vi har allerede opprettet 125 nye studieplasser. Kanskje må vi øke kapasiteten ytterligere. Dessuten må vi tilby assistenter videreutdanning. I tillegg må vi lokke dem som har sluttet i yrket tilbake. Jeg ser at noen kommuner nå skaffer seg kvalifisert personale ved å tilby ekstra lønn. Jeg vet Utdanningsforbundet er kritisk til at det kan skape lønnsforskjeller. Selv ser jeg det som positivt at kommuner er villig til å betale ekstra for kvalifisert personale.

– Selv om økonomien i kommuner og fylkeskommuner er forbedret med ny regjering, skjer det svært lite med lærertettheten, viser Utdanningsforbundets statistikk. Djupedal har derfor truet med særskilte tiltak overfor kommuner og fylkeskommuner. Vil du følge opp det?
– Der er jeg helt på linje med Øystein, sier Solhjell.

– Mange unge lærere forlater yrket, mange eldre går tidlig av med pensjon. I tillegg har regjeringen nå sørget for å utvide skoledagen. Det tar minst fire år å utdanne nye lærere. Venstre beskylder nå regjeringen for å utvide timetallet før man vet om det finnes nok lærere.
– En utvidelse av skoledagen har vi bred poli¬tisk støtte for i Stortinget. Det har vi også for å framskaffe flere lærere. Hvilke tiltak som bør iverksettes, må jeg komme tilbake til, sier han.

Stortingsmeldinger på rad og rekke
– Stortingsmelding 16 «Og ingen sto igjen...» satte søkelyset på manglende sosial utjevning i skolen. Elevorganisasjonen etterlyser konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Hva vil du gjøre?
– For denne regjeringen er sosial utjevning i skolen et helt grunnleggende mål. Men svaret på utfordringen er ikke ett eller to tiltak. Problemet er komplekst, og derfor må vi inn med et bredt spekter av virkemidler. Vi må satse på kvalitet helt fra barnehagen til høyere utdanning. Flere pedagoger er selvsagt viktig. Språkstimulering i tidlig alder også. Hjerneforskere hevder at den viktigste utviklingsprosessen skjer før vi fyller seks år.

Solhjell ivrer i tillegg for flere og mer vari¬erte tilbud til elever som er praktisk anlagt. Regjeringen er dessuten i ferd med å utvikle
en likestillingsstrategi med bakgrunn i at gutter og jenter fremdeles foretar svært tradisjonelle utdanningsvalg. Et annet viktig felt er hvorfor gutter leser mindre og hvorfor de oftere enn jenter dropper ut av videregående skole.
Det er også varslet en stortingsmelding om internasjonalisering og en om språk.

– Vanskeligst er situasjonen for minoritetsspråklige gutter. Vil du gjøre noe for dem?
– Absolutt. Vi lever i et flerkulturelt samfunn. Jeg vil gjerne se på feltet med friske øyne. Men det finnes ikke ett enkelt svar eller en enkel løsning på dette problemet heller.

– Kunnskapsløftet legger opp til læreplaner med felles kompetansemål for alle. I tillegg står kommuner eller skoler fritt til å lage lokale læreplaner. Samtidig er det nå innført nye nasjonale prøver, og et nytt standardbasert vurderingssystem prøves ut på 70 skoler. I tillegg skal elevene delta i internasjonale tester. Hvordan kan man både ha et nytt standardbasert vurderingssystem og lokale læreplaner?
– Dette er et stort og omfattende felt som jeg kommer til å gå nøye inn i, men jeg har ikke alle svarene her og nå. Når det gjelder de nasjonale prøvene, tror jeg vi har funnet en form på dem som gir en rimelig god balanse mellom nytte og arbeidsmengde.

Vil lytte og samarbeide
– I november kommer boka «På vei mot Kunnskapsløftet» redigert av Halvard Hølleland. Boka retter allerede et kritisk søkelys på deler av reformen. Hva tenker du om det?
– Jeg ser fram til å lese den. Elevorganisasjonen må være en samling av landets mest talentfulle ungdommer. Jeg gleder meg til å samarbeide både med dem, med Utdanningsforbundet og med de andre organisasjonene, sier Solhjell.

Heller ikke vår nye statsråd vil at resultatene fra nasjonale prøver skal offentliggjøres.
– At elever på Oslos vestkant får bedre karakterer enn de på østkanten er ingen nyhet. Det minner meg om Aftenpostens forside, der det ble hevdet at Oslos ordfører mener at de på østkanten kan lære av dem på vestkanten. Så enkle svar får du ikke fra meg. Men ut over det mener jeg det er viktig å samle inn resultater av prøver for å finne fram til utviklingstiltak som kan settes inn på den enkelte skole.

Solhjell sier han gjerne vil dra mye rundt på besøk til barnehager og skoler for å sette seg godt inn i det feltet han skal arbeide med.
– De sosiale forskjellene i skolen forsvinner ikke i løpet av min tid som statsråd, men jeg håper jeg kan begynne et arbeid for å gjøre noe med dem.
– Hvis du ikke leverer i løpet av de neste to årene er det rett ut?
– Jeg blir vurdert i hele utdanningssektoren og av velgerne. Det eneste jeg kan love, er å bidra så godt jeg kan. Jeg ser på regjeringserklæringen som det viktigste målet å arbeide etter.

– Djupedal ble presset ut av jobben. Da han overlot nøklene til deg, sa han at det vanskeligste var all kritikken fra partifeller i SV. Hva er din kommentar til det?
– Jeg kan godt forstå at Øystein sa det. Selv synes jeg han har gjort en god jobb, og hadde fortjent en bedre behandling fra partifeller. Jeg håper vi nå kan konsentrere oss mer om det vi skal gjennomføre enn om å kritisere hverandre, sier Solhjell.

– Ble arbeidsområdet til Djupedal for stort?
– Han hadde ansvaret for et veldig stort arbeidsfelt. Men vi mener fortsatt at hele feltet skal ses i sammenheng. Derfor har vi beholdt alt i ett departement. Arbeidsområdet er nå delt mellom Tora Aasland og meg. Vi har ikke helt bestemt oss for hvordan arbeidsfordelingen skal være i detalj. Enkelte områder griper over i hverandre, som rekruttering av førskolelærere og lærere. Det vi er enige om, er at vi skal samarbeide tett.

Da gjenstår det å se om Solhjell vil skylde på Aasland når han ikke får det antall førskolelæ¬rere og lærere han trenger til sin skolesektor.

Lover å sloss for mer penger
Studentene forlanger billigere boliger og bedre studiefinansiering. Høgskole- og universitetsansatte krever mer penger til sin sektor enn Djupedal fikk. Alle håper nyutnevnt statsråd Tora Aasland skal få regjeringen til å punge ut.

Tora Aasland er Norges første forsknings- og høyere utdanningsminister.
– Det kom selvsagt veldig overraskende på meg at jeg skulle bli utnevnt til minister nå, sier Aasland. Siden 1993 har hun vært fylkesmann i Rogaland.

– Hva skjedde?
– Det kom en hyggelig telefon, sier hun og smiler.

– Var du helt sikker da Jens Stoltenberg ringte?
– Ja. Dette er en veldig spennende oppgave, sier Aasland.

– Din forgjenger ble presset ut av jobben og kommentatorer i pressen mener manglende penger til sektoren var årsaken. Hva mener du?
– Øystein Djupedal fikk mye ufortjent kritikk. Han er selvsagt ikke alene om å bestemme summen som settes av til høyere utdanning og forskning på Kunnskapsdepartementets budsjett, sier Aasland.

Alle vil ha penger
– Regjeringen har nettopp lagt fram forslag til statsbudsjett for 2008. Alle i din sektor krever mer penger. Får de det?
– Det kan jeg selvsagt ikke love. Men jeg kan love at jeg skal slåss for mer penger. Samtidig vet jeg at jeg ikke kan vinne alle slagene. Det vil helt sikkert være noen som ikke kommer til å bli fornøyde, sier statsråden.

– Får du fire milliarder til forskning hvert år framover?
– Det gjør jeg neppe. Men jeg vil slåss for mer penger.

Aasland er født og oppvokst i Skien. Her fullførte hun grunnskole, realskole og økonomisk gymnas. I 1962 tok hun eksamen ved Colby Jr. College i New Hampshire i USA. Hun utdannet seg til sosionom ved Norske Kvinners Nasjonalråds sosialskole. Så videreutdannet hun seg til sosiolog ved Universitetet i Oslo.

– Engasjerte du deg i studentpolitikken?
– Jeg fikk tre barn i ’66, ’68 og ’70, så da hadde jeg mer enn nok med å fullføre studiene ved siden av å ta meg av familien, sier Aasland.

Av rikspolitiske verv har hun vært SVs representant for Akershus på Stortinget i to perioder fra 1985 til 1993. Hun har også vært visepresident i Odelstinget fra 1989 til 1993.

På lokalpolitisk plan har hun vært med i kommunestyret i Nesodden. Aasland har også vært leder av Nesodden SV og av Akershus SV. I tillegg har hun vært politisk nestleder i SV.

Både profesjonsutdanning og lang akademisk utdanning gir Aasland en nyttig bakgrunn når hun nå skal gå nærmere inn i Stjernø-utvalgets arbeid, hvor utviklingen i høyere utdanning vurderes i forhold til samfunnets behov 10–20 år framover, og i arbeidet med å bestemme hvordan lærerutdanningen skal utvikle seg på høgskoler og universiteter. Aasland har også undervist studenter innen sitt fagfelt.

Lærerutdanning viktig felt
– Hva gjør du med lærerutdanningen?
– Jeg gleder meg til å ta fatt. Skal lærerutdanningen utvides til fem år, synes jeg vi bør komme i gang raskt. Men lederen for Pedagogstudentene ga meg akkurat et godt råd. Hun ba meg ile langsomt og ta organisasjonene med på råd. Det skal jeg gjøre, lover hun.

– Hvilke oppgaver venter på deg nå?
– Stortingsmelding 16 skal følges opp. Det å få til bedre sosial mobilitet blir et interessant felt å ta fatt på for meg som sosiolog. Stortingsmeldingen om evalueringen av kvalitetsreformen, som egentlig var klar da jeg begynte, skal jeg se litt nærmere på, men den vil komme raskt.

Så arbeides det med en stortingsmelding om internasjonalisering og en om språk.
Og det skal lages en likestillingsstrategi. I tillegg kommer Stjernø-utvalgets arbeid, sier hun.
– Vi må også stimulere til rekruttering av flere førskolelærere og lærere. Og vi må få dem som er i yrket til å stå lenger i jobb og lokke dem som har sluttet tilbake. Selvsagt har vi her å gjøre med spørsmål som ligger utenfor departementets arbeidsfelt som lønns- og arbeidsvilkår også. Uansett vil Bård Vegar Solhjell og jeg samarbeide tett om alt dette framover, lover Aasland.
Hun har dessuten ledet utvalget som tok for seg faget norsk som andrespråk i skolen.

Tre ledere med oppgavelisten klar
– Å skaffe nok førskolelærere og lærere blir en av de største utfordringene for de to nye statsrådene. Jeg har også bedt Solhjell ta tak i ledelse i skole og barnehage, sier Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet. Hun ønsker seg mer enn informasjonsutveksling med de to nye statsrådene.
– Vi må få til et godt partnerskap for å oppnå resultater, sier hun.

– Det blir umulig å skaffe nok førskolelærere før neste valg?
– Det forstår vi. Vi er ikke helt urimelige heller. Men vi kommer til å følge nøye med på hvilken retning det går i. Det samme gjelder for lærertetthet, sier Hjetland.

Vibeke Mohn Herberg, leder i Elevorganisasjonen, mener Solhjell må sette i verk tiltak for å motvirke frafallet i videregående skole. Hun vil også ha reell medbestemmelse for elever og styrking av rådgivningstjenesten i skolen.
Elevene har dessuten tatt initiativ til en debatt om vurderingssystemet, og de vil ha bedre muligheter for elever som velger praktiske fag, samt en styrket
fagopplæring. Og arbeidsmiljøloven for elever må følges, legger hun til.

Trine Berg Jacobsen, leder av Pedagogstudentene, vil at Aasland skal begynne å arbeide med en ny lærerutdanning og ønsker tett dialog. Hun mener noe må gjøres med studiefinansieringen for å gjenreise heltidsstudenten. Høgskoler og universiteter må ikke straffes økonomisk for å drive skikkethetsvurdering. Og studentene forlanger billigere boliger.