Nettsted blir innlemmet i dokumentarven

Oslonetts nettsider fra 1993-1994 er ett av fire dokumenter fra Nasjonalbibliotekets samling som nå tas opp i dokumentarven. De tre øvrige er arkivet etter Camilla Collett, den første bok som ble trykt i Norge, og arkivet etter Leseforeningen for kvinner. 

Oslonett ble stiftet i 1991 av 16 personer tilknyttet informatikkmiljøet ved Universitet i Oslo. Da World Wide Web så dagens lys i 1993 satte firmaet opp Norges første kommersielle nettsted.

Under vinter-OL På Lillehammer i 1994 formidlet nettstedet fortløpende nyheter, resultater og bilder. Det var første gang i historien at et internasjonalt idrettsarrangement ble formidlet på nett, og dette vakte stor internasjonal oppsikt.

– Oslonett er et viktig eksempel på pionerarbeid fra en tidlig fase av Internett i Norge. Det er av stor betydning for å forstå Internetts historie. Arkivet viser de nye mulighetene til deling av informasjon som World Wide Web skapte, blant annet ved raskt oppdaterte nyheter til et nasjonalt og globalt publikum, sier avdelingsdirektør Jon Arild Olsen i Nasjonalbiblioteket.

I forbindelse med Oslonetts 10-årsjubileum ble det laget en nettside med historisk informasjon som fremdeles er tilgjengelig for publikum her

Camilla Collett – en europeisk pioner

Camilla Collett levde og skrev i en tid hvor grensene for kvinners ytringsfrihet, demokratiske rettigheter og kunstneriske utfoldelse var markante. Hun var en pioner av europeisk format, både som kvinnesakskvinne og som forfatter. Hun skrev Amtmandens Døttre, Norges første moderne roman.  Hun tok ordet i offentligheten og talte kvinnenes og likestillingens sak.  Arkivet etter henne inneholder både manuskripter, brev og dagbøker.

Almanakken for 1644, den første bok trykt i Norge (1643)

Den første bok som ble trykt i Norge heter En Ny Allmanach paa det Aar efter Jesu Christi Fødsel. Den ble trykt i 1643 i Christiania. Trykkeren Tyge Nielssøn drev Norges første trykkeri. Det finnes bare ett eksemplar av almanakken, og det eies av Nasjonalbiblioteket. Opprettelsen av et eget norsk trykkeri fikk samfunnsmessig betydning for Norge, både innenfor forvaltning, nyhetsformidling og kulturliv.

Arkivet etter Leseforeningen for kvinner 1874–1974

Leseforeningen for kvinner ble startet i 1874. Formålet med foreningen var å lette kvinners tilgang til norsk og utenlandsk litteratur, og å øke interessen for kvinnenes stilling i samfunnet. Det første skrittet på veien frem til politisk deltagelse var utdannelse, og leseforeningen ble en ny og viktig innfallsport til kunnskap. Arkivet inneholder blant annet brev, protokoller og fotografier.