Nei til individuelle tillegg basert på subjektivt skjønn!
Vi har ingen tro på at et lønnssystem basert på subjektivt skjønn vil fremme den gode skolen, skriver Utdanningsforbundet Rogaland, seksjon grunnskole i dette debattinnlegget .
Vi misliker sterkt at det i årets
lønnsoppgjør er avsatt en altfor stor pott til lokale
forhandlinger. I tillegg har vi fått et nytt punkt i
forhandlingsbestemmelsene; nemlig 2.3.3.2, merknad 1: "Som
hovedregel gis lønnstillegg i henhold til 2.3.3.2 som
individuelle tillegg." Dette er med på å forsterke
vår bekymring.
De lokale forhandlingene for skoleverket har
ikke vært preget av de gode opplevelsene for våre lokale
tillitsvalgte. Og det er de som må fronte vår
lønnspolitikk overfor arbeidsgiverne. Det har de gjort på
en utmerket måte, og med seg har de hatt en klar
lønnspolitikk fra våre tidligere organisasjoner.
Dette er videreført i
Utdanningsforbundets lønnspolitiske program der det
står:
"For å sikre medlemmene gode
lønnsvilkår og god lønnsutvikling meiner
Utdanningsforbundet at hovuddelen av lønnsdanninga skal skje
gjennom sentrale forhandlingar." Videre står det: "Lokale
forhandlingar skal skje gjennom reelle forhandlingar og ved
objektive kriterium som kan etterprøvast. Kriteria for lokale
lønnstillegg skal ha legitimitet blant medlemmene."
I Helga Hjetlands fremragende tale på
representantskapsmøtet 27.mai sa hun blant annet at
Utdanningsforbundet offensivt må være med på å
utvikle en lokal lønnspolitikk. Vi velger å forstå
det slik at det er vedtaket fra stiftelseskongressen vi må ha
med oss i kampen for å få til en lokal lønnspolitikk
som tjener oss som yrkesgruppe. Vi må sammen kjempe for at
kriterier for individuelle tillegg skal være objektive og
etterprøvbare.
Det betyr at vi må si nei til
prestasjonslønn etter subjektivt skjønn, eller som Clemet
sier; individuell lønn etter innsats og resultater. Konkret
tenker vi her på at vi må si nei til subjektive kriterier
som for eksempel fremragende lærere, fyrtårn, unikum,
krumtapper, pådrivere, serviceinnstilte, ekstra vellykkede
lærere og så videre. Slike kriterier vil, etter vår
mening, kunne fremme en usunn konkurranse mellom samarbeidende
kolleger og være en uheldig motivasjonsfaktor vi ikke
ønsker eller tror på. Vi vet at slike kriterier ble
fremmet av arbeidsgivere i de to foregående
forhandlingene.
Vi har altså ingen tro på at et
lønnssystem basert på subjektivt skjønn vil fremme
den gode skolen.
Men vi har stor tro på at en kollektiv
lønnsheving for vår yrkesgruppe vil føre til et godt
arbeidsmiljø, en god skole og gode lærere. I tillegg tror
vi at økte ressurser til etterutdanning, skolebasert
vurdering, kollegaveiledning og oppfølging fra ledelsen vil
være med på å heve kvaliteten i skolen. Men da
trengs det politisk vilje til å satse på skolen med de
midler som behøves.
Utdanningsforbundet må legge en strategi
for å nå de mål som er nedfelt i
lønnspolitikken. Og det arbeidet må starte nå !
Det som skjer i de lokale forhandlingene til
høsten, vil komme til å legge føringer for
lønnspolitikken fremover. Den kampen må vi i
Utdanningsforbundet stå sammen om å vinne!