Nav-veilederne blir værende i videregående skole

I dag arbeider det Nav-veiledere ved 28 videregående skoler i landet. Disse er knytta til 33 Nav-kontor. Forsøket er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som betaler de 26 millionene forsøket koster i 2016.

– Skal skoleungdom lære å nave på skolen?

– Det spørsmålet fikk vi av og til da forsøket starta i 2011, men heldigvis ikke nå lenger, sier Åse Tea Bachke, seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Snu i døra

– Hensikten med veilederne er å få ned frafallet i videregående skole. Veilederne skal få ungdommene til å snu i døra på vei ut av skolen, fortsetter hun.

– Vi veit at risikoen for aldri å komme inn i arbeidslivet er svært stor for dem som faller ut av videregående. Av de som slutter, kommer mange før eller siden til NAV. Men da kan det være farlig seint for å få til endring. NAV skal arbeide forebyggende. Derfor vil vi inn i videregående skole, sier Åse Tea Bachke.

– Hva er det Nav-veilederne kan bidra med, som skolens rådgiver og helsesøster ikke kan?

– De har myndighet til å gå på hjemmebesøk til familien, og de kan innvilge økonomisk stønad hvis det er behov for det. Mest av alt har de samtaler med elevene om for eksempel vanskelige hjemmeforhold. Dessuten har de en helt annen kunnskap om barnevernet enn det skolens folk naturlig nok har. Det er viktig kjennskap og myndighet overfor ungdommer som sliter med klassisk fattigdomsproblematikk, som dårlige boforhold og vanskelige sosiale forhold. Og slike problemer ligger trolig bak en vesentlig del av frafallet.

– Hva veit dere om effekten så langt?

– Tilbakemeldinga fra skolene er at tiltaket hindrer frafall, sjøl om vi ikke har gode tall for å dokumentere det statistisk. Arbeidsforskningsinstituttets rapport «Forsøk med Nav-veiledning i videregående skole, en underveisvurdering» fra i vår slo fast at talla var for små til å gi slik statistikk så tidlig i forsøket.

Samarbeid

Men tiltaket hadde klart fått skole og Nav til å arbeide bedre sammen. – Vi veit at kunnskap om hverandre en viktig forutsetning både for skolen og for Nav i arbeidet med å gi ungdommene best mulig støtte, sier Åse Tea Bachke.

Hun forteller at forsøket har konsentrert seg om store yrkesfaglige skoler i områder der frafallsproblematikken har vært sterk. Å ha Nav-veiledere på reine studiespesialiserende skoler tror hun ikke vil ha like stor effekt.

Betaler sjøl

De første Nav-veilederne var på plass i videregående skoler i Rogaland, Oslo og Akershus i 2012. Nå har Oslo og Akershus fortsatt forsøket på fjerde året, sjøl om de nå må betale halvparten av kostnadene sjøl.

– Men nå er Rogaland det eneste fylket som ikke er med på ordninga. Hvorfor det?

– Inntrykket er at den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet i Rogaland generelt gjorde at det helt enkelt ble for mye, sier Åse Tea Bachke.

God effekt

Rektor Inger Berit Persen ved Alta videregående skole i Finnmark sier til Utdanning at skolen har svært god erfaring med å ha Nav-veileder.

– Nav-veilederne gir økonomisk rådgivning til elever som uttrykker at de ønsker å slutte. De kan også bidra med å finne praksisplasser og er i det hele tatt viktige for den kombinasjonen av ledelse som kreves for å hjelpe elever gjennom skoleløpet, sier hun.

Inger Berit Persen trekker også fram at Nav-veilederen har viktige bidrag i oppfølgingen av elever som på grunn av ulike funksjonshemninger ikke skal følge ordinært opplæringsopplegg.