5.-klassingene er i Europa-toppen i matematikk og naturfag

Norske femteklassinger er blant de beste i Europa i matematikk og naturfag, men resultatene synker på ungdomsskolen, viser en internasjonal undersøkelse.

I niende klasse ligger Norge på gjennomsnitt i Europa både i matematikk og naturfag, viser undersøkelsen Timss (Trends in international mathematics and science study), som ble lagt fram tirsdag.

Resultatene viser en nedgang i begge fag siden forrige undersøkelse i 2015. Nedgangen er størst i naturfag.

– Vi må finne mer ut av hva som skjer på ungdomstrinnet. Nedgangen i naturfag så vi også for 15-åringene som deltok i PISA 2018, sier kunnskapsminister Guri Melby (V).

– Vi har satt i gang en undersøkelse som vil belyse hva som skjer med undervisningen i naturfaget både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Resultatene får vi neste år, og det vil gi oss mer kunnskap om hvordan vi kan styrke undervisningen, sier hun.

Mangler spesialiserte lærere

64 land deltar i undersøkelsen, som gjennomføres hvert fjerde år. Som vanlig toppes listen av asiatiske land som Singapore og Sør-Korea. Men Norge hevder seg helt i toppen for femteklassinger når man sammenligner med land i Europa. Kun Russland, Nord-Irland og England gjør det bedre i matematikk. I naturfag ligger Finland best an av de nordiske landene, men også her er Norge blant de beste i Europa.

Les denne: Hva skal vi med både PISA og TIMSS?

Femteklassingenes prestasjoner har ligget stabilt høyt siden forrige måling for fire år siden. Forskere peker på flere mulige forklaringer til at niendeklassingene ikke presterer like godt.

  • Norge er blant landene med færrest timer i naturfag på ungdomstrinnet. For eksempel har Finland 142 timer naturfag på ungdomsskolen, mens Norge har 88 timer.
  • Mange elever undervises av lærere uten spesialisering i faget.
  • Andelen har stått stille siden 2015 i naturfag, men har økt kraftig i matematikk.

Nye lærerplaner

God kompetanse er viktig både for den enkelte og for samfunnet, påpeker direktør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet. Hun viser til at de nye lærerplanene tilrettelegger for dybdelæring og varierte undervisningsmetoder, men at det også er viktig med satsing på etter- og videreutdanning for lærere.

Melby understreker at realfag har vært et viktig satsingsområde for regjeringen. Hun mener skolene må få tid til å ta de nye lærerplanene i bruk før det vurderes nye tiltak.

Les denne: Flinke jenter velger ikke matte

I Timss 2019 viser ingen kjønnsforskjeller i resultatene. Den viser også at norske elever i større grad trives på skolen sammenlignet med andre land. Andelen som opplever mobbing, har gått ned siden 2015.

– Det er viktig at elevene trives. Da lærer de også mer. Dette viser at det jobbes godt med læringsmiljøene på mange skoler, sier Melby.

(©NTB)