Natur- og miljøfaget ved Høgskolen i Oslo

Som studenter ved allmennlærerutdanningen ønsker vi å henlede oppmerksomheten mot natur- og miljøfagets stilling ved Høgskolen i Oslo.
 
Årsenheten Natur- og miljøfag (60 studiepoeng) er i dag delt opp i to; NM1 (30 stp) tilbys som en del av fjerde studieår i allmennlærerutdannelsen, mens Natur- og miljøfag 2 (30 stp) tilbys kun betalende, eksterne studenter/lærere.
 
Tar vi utgangspunkt i Generell del (L93) i læreplanverket, ser vi at natur- og miljøfag, samt teknologi, tillegges stor tyngde gjennom argumenter knyttet til naturfag som en essensiell del av kulturarven og allmenndannelsen.
 
"Undervisningen må koble solid innsikt om naturens stoffer, krefter og arter med forståelse av hvordan sosial organisasjon og teknologi både løser problemer og virker inn på biosfæren. (...) Det fordrer fordypning i naturfagene" (L97, generell del: 48).
 
På verdensstatistikken er naturfagene en god nummer tre. I nesten alle land er rekkefølgen av de viktigste fagene i skolen henholdsvis morsmål, matematikk og naturfag (Sjøberg 1998:155).
 
I Norge ser vi av læreplanverket at natur- og miljøfaget ligger på en suveren syvende plass, bak henholdsvis norsk (morsmål), matematikk, samfunnsfag, kunst og håndverk, kroppsøving og KRL (Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering) (L97:81). Vi mener her å se motstridende tendenser innen det norske læreplanverket som sådan, og vil i den sammenheng understreke at L93 er formelt den mest bindende (Sjøberg 1998:108). 
 
Også Stortingsmelding 30 understreker Norges lave satsing på naturfagene: "Innenfor OECD-området har Norge det laveste timetallet i naturfag og teknologi i den obligatoriske skolen" (Stortingsmelding 30).
 
Videre sier stortingsmeldingen at: "Natur- og miljøfag gir gode muligheter for elevaktive arbeidsformer. Likevel svarer mange elever at prøver er mer vanlige enn elevforsøk, og at skriftlige oppgaver, lesing i læreboken og gjennomgang av lekser er de vanligste aktivitetene i faget.
 
Interessen og engasjementet for faget er størst der elevene rapporterer om at faget er lagt opp praktisk, og der elevene er aktive og deltakende. Dette viser at den enkelte skole har et stort potensial for å gjøre faget mer attraktivt blant elevene ved å legge vekt på arbeidsmåter som engasjerer elevene mer" (Stortingsmelding 30).
 
Da fagplanen i natur- og miljøfag krever et bredt spekter av praktiske aktiviteter og elevaktive arbeidsformer (L97: 206), mener vi dette klart viser behovet for faglig kompetanse hos lærerne. En lærer som kan sitt fag er en trygg lærer og vil kunne benytte flere innfallsvinkler til lærestoffet enn en med liten kompetanse i faget.
 
L97 understreker også dette ved å hevde blant annet at den gode lærer kan sitt fag (L97:30) og at en lærer som skal fungere godt, må selv ha mulighet for å komme videre i sin egen utvikling gjennom etter- og videreutdanning (ibid.).
 
Også stortingsmelding 30 gir uttrykk for et ønske om kompetanseløft i naturfagene: "I forbindelse med gjennomføringen av reformen vil regjeringen investere i et betydelig kompetanseløft som vil bestå av flere elementer, blant annet støtte til videreutdanning for lærere i prioriterte fag (matematikk, naturfag, norsk, samisk, engelsk og 2. fremmedspråk)" (Stortingsmelding 30).
 
Det er da et paradoks at Høgskolen i Oslo ikke tilbyr årsenhet i Natur- og miljøfag som en del av  fjerdeårs studiet i allmennlærerutdannelsen. Kurset Natur- og miljøfag 2 ble utlyst for året 2004/2005 som videreutdanningstilbud for eksterne studenter/lærere, men med en betalende søker for lite, ble kurset avlyst.
 
Vi spør oss hva dette bunner i: For lite støtte fra staten? Uvitenhet når det kommer til behovet for styrking av naturfagene i skolen og således lærerutdanningen? Vi kan bare gjette.
 
Vi vil understreke at natur- og miljøfagsseksjonen ved Høgskolen i Oslo har gjort sitt ypperste for å gi studentene et godt studietilbud i NM1, og har i tillegg kjempet for NM2 som en del av studietilbudet ved Høgskolen.
 
Vi håper med dette å skape debatt om utdanningstilbudet for lærere og lærerstudenter, samt hvorvidt det er gunstig at høgskolene selv bestemmer fagtilbudet for studentene på bakgrunn av økonomiske omstendigheter.