Når en ufaglært lærer betyr noe

Dessverre var ikke overskriften en trigger, men en begynnelse på en reportasje som redaksjonen i Utdanning burde skamme seg over. Så vidt jeg vet er Utdanning et fagblad for oss lærere, og vi burde være forskånet mot å få tilsendt slikt makkverk rett i postkassen. At deler av pressen for øvrig omtaler lærere på en nedlatende måte, får så være, men jeg forlanger å bli behandlet med respekt i fagbladet vårt.
 
La meg nå med en gang gi klar beskjed om at jeg selvsagt har stor sympati med Terje Forsberg som har hatt en traumatisk barndom både hjemme og på skolen. Det står respekt av at han i voksen alder likevel har klart å ta en utdannelse, og det er beundringsverdig at han vil bruke tiden sin til å hjelpe barn og unge som har det vanskelig.
 
Personlig synes jeg også at det i aller høyeste grad er behov for ansatte med ulik kompetanse i skolen. Av den grunn gleder det meg at stadig flere skoler ansetter folk som er utdannet skoleassistenter, barnevernspedagoger, vernepleiere osv. De gjør en kjempejobb i skolen i forhold til enkeltelever, og de er velkomne i ethvert kollegium. Utdannings journalist har skrevet en artikkel om Thomas Nordahl som har tatt til orde for at "Slike personer (altså andre enn lærerne) har andre erfaringer og dermed andre forutsetninger for å forstå elever... " Dette er et viktig utspill i debatten om å åpne opp skolene for andre yrkesgrupper. Men har virkelig Nordahl hevdet/ment at andre yrkesgrupper uten videre kan erstatte lærerne?
 
Terje Forsberg sier at han er "... først og fremst en lærer for de to eller tre elevene i klassen som sliter". Så flott, da. Ikke bare tildeler Forsberg seg yrkestittelen lærer, men han synes det er greit å gi blaffen i de øvrige 25 elevene i basisgruppa. Videre hevder Forsberg at lærere som mener at vår oppgave er å undervise, bør finne seg noe annet å gjøre. Når fikk Forsberg et slikt mandat? Og det stopper ikke der. Forsberg synes at vi er for opptatte av den faglige kunnskapen vår.

Ja tenk det, vi har vår yrkesstolthet, og vi har en faglig tyngde som gjør oss kvalifiserte til å arbeide i skolen. Fagkunnskapen vår er bl.a. 60 vekttall i pedagogikk. Videre leser jeg: "Men du trenger ikke lang universitetsutdannelse for å lære de minste barna lesing, skriving og regning. Det kan du klare etter videregående."

Selv underviser jeg i ungdomsskolen, men på vegne av alle mine kollegaer som gjør en fantastisk jobb med de yngste elevene, blir jeg rasende. Det er nettopp på de laveste trinnene at fagkompetansen er viktig. Det er lærerne på de laveste trinnene som legger grunnlaget for all videre læring for de små. Det er ikke nok å ha stor motorsykkel og Jesus på Facebook når vi starter grunnopplæringen i skolen.
 
Mens jeg leste denne reportasjen, priste jeg meg lykkelig over at jeg er ansatt på en skole med en ledelse som verdsetter sine lærere. Jeg føler med lærerne på Varteig skole i Sarpsborg som har en inspektør som ikke synes at manglende lærerutdanning er noe tema. Dag Telstad og Terje Forsberg har funnet tonen, og Telstad slenger glatt ut at "noen lærere er altfor forståelsesfulle". Til lags åt alle…
 
Telstad og Forsberg får nå mene hva de vil, og hadde denne reportasjen stått i Dagbladet eller Henne, hadde jeg ikke reagert nevneverdig. Vi lærere har måttet tåle mye opp gjennom årene og har derfor opparbeidet oss et godt immunforsvar mot lærerhetsing. Men at Utdanning skal forsøple yrket vårt gjennom ordvalg og omtale, står under enhver kritikk. Enten er vi lærere, eller så er vi det ikke. Ville Utdannings journalist oppsøkt en ufaglært tannlege, en person med en tragisk tannhistorie og langt framskreden tannlegeskrekk, fordi vedkommende selvsagt ville hatt stor forståelse for din tannlegeangst?
 
Jeg vil avslutte med å henstille redaksjonen i Utdanning til å vise respekt sine lesere i framtidens reportasjer.