Næringslivstanker i skolen
En historie om en ro-regatta mellom Norge og Japan fikk meg til å tenke på myndighetenes mål/ønske om å se skolen som tilhørende det norske næringsliv, og dermed sette betingelser, mål og resultater på skolen som en virksomhet på linje med et firma innenf
Etter nederlaget var moralen på et bunnivå hos det norske laget. Toppledelsen besluttet raskt at de neste år skulle vinne regattaen og etablerte en prosjektgruppe som skulle undersøke hva som egentlig var problemet. Med utgangspunkt i en rekke omfattende analyser oppdaget prosjektgruppen at japanerne brukte sju mann til å ro og en til å styre, mens det norske laget hadde en mann til å ro og sju mann som styrte.
Da krisen ble oppdaget, viste det norske firmaet sin beundringsverdige handlingskraft. De engasjerte et konsulentfirma som skulle undersøke strukturen i det norske laget nærmere. Etter flere måneders arbeid kom ekspertene frem til en konklusjon: Det var for få som rodde.
På bakgrunn av konsulentrapporten ble det umiddelbart gjennomført forandringer i lagstrukturen. Nå fikk det norske laget fire styrmenn, to overstyrmenn, en styreformann og en roer. Dessuten ble det innført et poengsystem for å motivere roeren, ut fra tankegangen om at han ville yte bedre hvis man utvidet arbeidsområdet hans og ga ham mer ansvar.
Neste år vant japanerne regattaen med to kilometer. Det norske laget avskjediget roeren med henvisning til dårlig arbeidsinnsats og betalte deretter ut bonus til ledelsen for anstrengelsene de hadde lagt ned i prosjektet. Konsulentfirmaet utarbeidet deretter en ny analyse hvor de konkluderte med at valget av taktikk hadde vært riktig, og at motivasjonen var god, derfor måtte det være materiellet som måtte forbedres. Nå er det norske firmaet i ferd med å få utviklet en ny båt."
Denne historien fikk meg til å tenke på myndighetenes mål/ønske om å se oss (skolen) som tilhørende det norske næringsliv, og dermed sette betingelser, mål og resultater på skolen som en virksomhet på linje med et firma innenfor norsk næringsliv.
Historien kan innledningsvis omvendtrelateres til vår arena. For hvordan er arbeidsinnsatsen i vårt firma? Jo, i vårt firma ror alle sju! Vi ror og ror. Likevel er vi ikke øverst på resultatlistene, om det er "leselisten" eller "kvalitet i skolen-listen". Hvorfor? Jo, den som styrer (vedkommende har et navn som begynner på Cle og slutter på met) har ikke retningssans. Det går hit og dit.
Så blir vi roere både pålagt og forventet å yte mer når vi bare får utvidete arbeidsområder og ansvar. Og vi ror og ror! Men firmasjefen ser ingen resultater som er gode nok eller som passer inn...
Skal se det er materialet det er noe galt med? Vi bytter det ut! Det behøver vi ikke konsulentbyråer eller prosjektarbeid til. Det er jo snart lagt åpent foran oss denne muligheten: å lage privatskolen. Da kan vi velge ut til vår skole de flinkeste, de best tilpassede, de mest kreative, de mest disiplinerte, de med de rikeste og mest ressurssterke foreldrene o.s.v., o.s.v. For var det ikke resultater det skulle vises til?
Men er det privatskolen vi vil ha? Nei, de er ikke policy`n i vårt firma.
Vi vil ha alle enestående individer i vår skole.
Så får det ikke hjelpe om vi ikke er på verdenstoppen!
