Tidligere elever, kollegaer og til og med foreldre har uttrykt sin støtte til Kjærsti Floden etter at hun fortalte om at hun hadde blitt mobbet av elevene. Foto: Erik M. Sundt
Tidligere elever, kollegaer og til og med foreldre har uttrykt sin støtte til Kjærsti Floden etter at hun fortalte om at hun hadde blitt mobbet av elevene. Foto: Erik M. Sundt

Kjærsti fikk unnskyldninger fra tidligere elever

Etter at Kjærsti Floden sto frem med sin historie, der hun fortalt at hun hadde blitt mobbet av noen av elevene sine i en årrekke, har hun fått masse støtteerklæringer.

Publisert

Kjærsti Floden (68) fortalt i forrige nummer av Utdanning om det å bli mobbet av sine elever.

– Jeg hadde sommerfugler i magen før artikkelen kom ut. Det er jo en uvanlig fobi og jeg regnet med å få noen negative stikk, men det har jeg ikke fått. Selv om jeg ikke er på sosiale medier, hadde jeg regnet med at noen kunne finne på å si noe negativt, forteller Kjærsti.

Hun ble i flere år mobbet av sine elever. De hadde funnet ut at hun har fobi mot sopp. De tegnet eller skrev sopp i oppgaver hun skulle rette eller på tavla. Noen elever ropte også etter henne i gangene og i skolegården.

– Det hadde kanskje vært lettere å forstå at en er redd for edderkopper eller torden, enn sopp. Men for meg var det helt lammende, jeg fikk behandling og ble delvis kurert. Men mobbingen fortsatt. Det var jo jeg som måtte skifte skole og arbeidsplass. Det kan virke som det er større forståelse og kunnskap blant folk i dag, sånn at de skjønner hvor lammende en fobi kan være.

Klem og ros

 Etter at Kjærsti sto frem med sin historie i Utdanning har hun mottatt både mailer, sms og telefoner fra kjente og ukjente, men mange lærere som blir mobbet blir stående alene.

– Jeg tar jo noen vikartimer nå også og en av mine kollegaer er en av mine tidligere elever. Han ga meg klem og ba om unnskyldning. Jeg kunne ikke huske at han hadde gjort noe, men han husket selv at han hadde vært med på noe og var veldig lei seg for det han hadde gjort. Det varmer meg godt å få beklagelser og støtte.

Også de andre kollegaene på skolen har gitt henne bare godord, både for at hun var så modig å stå frem og at hun snakker om et tema som er nærmest tabubelagt.

– Kollegaene mine synes det var feil at det var jeg som måtte bøye av og skifte jobb.

 

Fjern og nær

Blant mange støttemeldinger kom det også en mail fra en mor.

– Hun skreve at hun hadde lest historien min og grått. Det hadde berørt henne så mye at jeg hadde hatt det sånn på jobb. Hun ville vite om barna hennes hadde plaget meg, i tilfellet skulle hun få dem til å beklage. Hennes barn hadde ikke det, men det varmer jo at foreldre også skjønner at vi lærere også er mennesker med følelser.

Folk hun knapt husker fra sin lange karrière på 46 år i skolen har sendt meldinger.

– Ja jeg var blant annet sensor på 90-tallet og jeg fikk melding fra noen av de jeg var sensor for som sa at de husket meg som en flink sensor. Ting jeg knapt husker selv har gjort godt inntrykk på andre.

Kjærsti ble pensjonist ved årsskiftet, hun hadde bestemt seg for at hun skulle fortelle om mobbingen den dagen hun gikk av.

– Jeg hadde ikke gjort det hvis jeg var yngre. Fordi om jeg er lita og kanskje litt puslete er jeg sta når jeg bestemmer meg for noe. Det å fortelle at man blir mobbet av sine elever var ikke lett. Men jeg er veldig lettet og glad nå for at jeg gjorde det. Jeg er utrolig takknemlig for all støtten jeg har fått. Hadde kanskje ventet at noen fra kommunen hadde henvend seg til meg, men de gjør det kanskje senere, sier Kjærsti Floden.

Hennes tidligere sjef har sagt at vi må snakke om mobbing av lærere.

 

Faglig flink

Utdanning har vært i kontakt med flere tidligere elever som har hatt Kjærsti Floden som lærer, og en av dem har sagt seg villig til å kommentere, anonymt.

– Jeg hadde henne kun i enkeltfag. Hun var faglig flink og hadde klare regler. Jeg har ikke så mange minner om selve utførelsen av lærerjobben hennes utover det.

– Det var flere lærere som fikk hard medfart av elevene, særlig gjennom baksnakking, og hun var en av dem. Jeg ble overrasket over å lese at det var såpass sent at hun virkelig fikk problemer, for når jeg leste overskriften tenkte jeg umiddelbart at det var snakk om den perioden jeg gikk på skolen. Det understreker vel det hun sa om at plagingen gikk i "arv" mellom søsken, men også gjennom flere generasjoner tydeligvis. Min personlige mening er at det fenomenet er viktig å belyse ytterligere, snarere enn karakteristikker av den enkelte læreren. Jeg vet ikke om det har vært spesielt for Trysil, men mobbing av både lærere og elever har vært et stort problem, sier en tidligere elev.