Misfornøgde nordmenn

Je trudde fyst utsagna var ironiske og sagt for spøk, men forsto snart at det ikke var tilfelle.

Je siterer no da det folk hadde å klaga over. ”Det er spesielt i frukt og grønnsakdisken man blir deprimert. Jeg irriterer meg grønn. Frukten er en skam.”

Je føler det motsatte og fryder meg nå jeg ser alt det gule, raue og grønne som frister der. Ei ana misfornøgd dame skreiv: ”Hvorfor kan en ikke få tak i frossen mais i Norge?” Da je bodde i USA, var fersk mais, gjenne sjølplukke ute på en flat åker under Minnasotasolas steikende stråler, en fin opplevelse, og nykokt mais smaka fortreffelig. Men det kunne ikke falle meg inn å klaga over at den ikke er tilgjengelig i Norge. Det er jo så my ana godt å få kjøpt. I et ana innlegg sto det: ”Tenk i Norge er det bare sjokolade fra Nidar eller Freia i butikkene.   ”Det beste er godt nok”, tenker je og minnes USA åra da pakker med Freia Melkesjokolade og Firkløver skapte stor begeistring i familien.

”Skal jeg virkelig måtte reise land og strand rundt for å få tak i akasiehonning?”, leste je i en avis. Je har vanskelig for å tru at den honningen er bære enn den som blir laga ta bier ved Sølvsberjet, på Egge, eller i Sætergutua.

Je trur kænskje det gamle Hadelandsordspråket passer godt på dagens matleie menneskjer.

– ”Når musa er mætt, smakar osten beiskt!” som mor mi brukte å si hvis je ikke likte mæddasmaten

Non sier og at vareutvalget i butikka ikke stort nok. Det er da je virkelig lurer på om je bor på feil klode! Je tar meg av og tel i å lengte telbarsatt tel: - Tre slags brød, - Kneip, Grisle eller Loff, tel tannkremen som var Stomatol, vaskepulveret Blenda, og det bare var ett slags toalettpapir. Og så ser je, nesten med forferdelse, på alle hyllen med Katte og Bikkjemat!  Norge er visst ikke bare verdens beste land å bo i for menneskjer, men og for kjæledyr!

Det er sikkert mye riktig i Matkjedeutvalgets kritiske rapport ta markedsmekanismen som  styrer utvalget i butikka. Men at folk i Norge LIDER slik en kan få inntrykk ta i mange debatter, er vel en gigantoverdrivelse.

Je lider i hvert mer ta valgets kvaler enn ta det motsatte. Det er for mye å vælja mellom!

Folk klagar over my ana og. – Bensin` er for dyr, sier mange, enda den er billigere enn non gong, tatt i betraktning det vi tjener nå!

Mange væger er hølete på vårparten slik at vi må kjøre saktere for å unngå skader på bila. Tenk saktne farten! Vi må jo fort fram! Non har tel og med klaga over at det ligger att litt jord og non hestepærer på en sideveg.

- Har ikke du no å klaga over a Gerd? er det non som spør. Jo da, je syns det er mange dårlige program på TV. Je kan ikke fordra Realityserier,( uff, der smatt det jamen inn et uunngåelig engelsk ord,) og je syns programmet Ari og Per, som je har sett et par gonger ta rein nysgjerrighet, er motbydelig. Men ingen tvinger meg tel å vara fastklistre tel TV heldigvis. Je kan skru det ta og læsa ei god bok. Eller så kan je ta meg en kveldstur langs veslebekken som buldrer lystig på denna tida ta året og samtidig nyte synet ta hvitveisstjerneenga under vårkåte gåsungetrer.

PS. Je misliker sterkt alt søppelet folk har kaste frå seg langs Jarenstranda i løpet ta vinter`n.

Hilsen Gerd Nyland (innbygger i Bortskjemtland )