Mild kritikk av undervisningsopplegg om velferdsstaten

Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) mener at Finansdepartementets undervisningsopplegg om velferdsstaten og dens utfordringer har en relativt nøytral beskrivelse av situasjonen og utfordringene framover.

Utdanning har fått Clemet, som nå er leder for den liberale tenkesmia Civita, til å vurdere undervisningsopplegget som er publisert på ungokonomi.no. Kritikken er relativt mild, men når vi fulgte opp med å stille spørsmål ved hvordan Bondevik II-regjeringa forholdt seg til velferdsstatens utfordringer, fikk vi kvassere kommentarer.

Les mer her: http://www.utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Samfunn/Politikk/Ga-en-leksjon-om-velferdsstatens-framtid/

Clemet mener det er brei enighet om at den beste løsninga er å øke og bedre arbeidstilbudet og å spare/investere for framtida, slik det går fram av undervisningsopplegget.

- Men opplegget er ikke nøytralt når det skal presentere mulige løsninger. Det finnes en rekke mulige tiltak for å øke og bedre arbeidstilbudet som her ikke nevnes, og som det er politisk uenighet om. Hvilken elev vil komme på å nevne slike tiltak når de, i motsetning til andre tiltak, er unevnt i opplegget, spør hun retorisk.

- Man kan vel også si at det fremstår som litt merkelig ved opplegget at dette kommer akkurat nå, som om problemstillingene er nye eller nyoppdagede i forbindelse med perspektivmeldingen. Det er de ikke, og dermed kan man vel også reise spørsmål om hva regjeringen - og gjerne også tidligere regjeringer, egentlig har gjort for å møte disse problemene så langt. Det vil nemlig også være uenighet om hvorvidt det som er gjort til nå, er riktig og nok.

- Investerer for lite i fremtiden

- Du var utdanningsminister i Bondevik II-regjeringa (H, V og KrF) 2001-2005. Hvordan mener du regjeringa i denne perioden håndterte velferdsstatens utfordringer?

- Det kunne vært gjort mer for å øke arbeidstilbudet, men i Bondevik II-regjeringen gikk en mye høyere andel av det økte handlingsrommet til vekstfremmende skattelettelser, infrastruktur, utdanning og forskning. Det vil si at man i større grad investerte i fremtiden, slik Stortinget forutsatte at man skulle gjøre da man innførte handlingsregelen. Denne delen av regelen har Stoltenberg II-regjeringen ikke fulgt, sier Clemet.

Hun mener at den viktigste innvendinga mot den nåværende regjeringa er at den har hatt en enorm og historisk økning i handlingsrommet.

- Regjeringen har svært mye mer penger enn noen regjering før den, og handlingsrommet er ikke brukt slik det burde, sier Clemet. Hun viser til at handlingsregelen er en todelt regel. Dels forteller handlingsregelen hvor mye vi har lov til å bruke (+/- 4 prosent, avhengig av konjunkturene).

- Denne delen av regelen har alle regjeringer vært flinke til å overholde, sier Kristin Clemet til Utdanning.