– Når en lærer har vært gjest her, hører gjerne alle kollegene på den skolen på episoden, og samtalene fortsetter der. Sånn sett er podkasten både en ropert og en katalysator, sier Martin Johannessen, lærer og podkastprodusent. Her snakker han med Peder Nustad fra Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme.
– Når en lærer har vært gjest her, hører gjerne alle kollegene på den skolen på episoden, og samtalene fortsetter der. Sånn sett er podkasten både en ropert og en katalysator, sier Martin Johannessen, lærer og podkastprodusent. Her snakker han med Peder Nustad fra Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme.

Med fagprat på øret

Med knallhard konkurranse fra norske komikere og dagsaktuelle nyheter forsøker en håndfull undervisningspodkaster å holde på lærernes oppmerksomhet.

Publisert Sist oppdatert

I en blåmalt bygning langs Ring 2 i Oslo sitter lærer Martin Johannessen i studio, med hodetelefonene på og mikrofonen foran nesa.

Dagens gjest, Peder Nustad fra Dembra - Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme, har tatt plass i trygg smittevern-avstand.

– Vi bare snakker sammen og tar alt i ett take, sier Johannessen.

– Bare prøv å ikke fikle med ledningene, skyter produsenten inn.

Så er de i gang.

Hver torsdag forlater Martin Johannessen klassen sin litt tidlig og tar bussen i retning produksjonsstudioet for å spille inn en ny podkast-episode. Johannessen lager podkasten «Rekk opp hånda».

Den har rundt 6000 nedlastinger hver uke og har i fire sesonger forsøkt «å se på norsk skole fra alle vinkler». Både Utdanningsetatens direktør Marte Gerhardsen, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og den prisvinnende forfatteren Zeshan Shakar har stått på gjestelista.

Podkasten er langt fra den eneste som tar tempen på Skole-Norge. «Lektor Lomsdalens innfall», «Lærerrommet», «Undervisningsplikten», «KRLE-podden», «Norskpraten» og «La Stå!» er bare noen eksempler på undervisningspodkaster som har kommet de siste årene. De tar på ulike måter for seg fagspesifikke, pedagogiske og sosiale utfordringer og problemstillinger knyttet til skolegang og undervisning.

Podkastvert Martin Johannessen mener undervisningspodkaster helt klart en form for lavterskel videreutdanning.

– Man får mye informasjon når man snakker med en som kan mye om et tema. Jeg får kjempeoversikt over hva som skjer i Skole-Norge, og den samme oversikten får de som hører på, sier han.

Lar gjestene legge føringer

Snart tre år er gått siden Johannessen startet «Rekk opp hånda» sammen med komiker og kollega ved Nyskolen i Oslo, Janne Rønningen. Gjennom andre og tredje sesong var Jørgen Moltubak hans makker, nå styrer Johannessen podkastskuta alene. I tillegg driver han Lærerbloggen, som så langt kan skilte med 4 millioner sidevisninger.

Johannessen sammenligner det å lage podkast med å stå i klasserommet.

I tillegg til lærerjobben driver Martin Johannessen både blogg og podcast.
I tillegg til lærerjobben driver Martin Johannessen både blogg og podcast.

– I læreryrket forbereder du en time, og så skjer det noe helt annet. Sånn har det vært med podkasten også. Den opprinnelige ideen var å finne gjester ut fra bestemte temaer. Vi bestemte oss i stedet for å la gjestene legge føringer for temaene vi diskuterte.

Han tror at lærere har behov for å diskutere temaer og problemstillinger de møter i klasserommet eller på lærerværelset.

– Mitt inntrykk er at lærere er et engasjert folkeslag. Jeg vet at når en lærer har vært gjest her, hører gjerne alle kollegene på den skolen på episoden, og samtalene fortsetter der. Sånn sett er podkasten både en ropert og en katalysator.

– Lettere tilgjengelig

Tine Eide, universitetslektor ved Oslo Met – storbyuniversitetet, tror fagpodkastene har fått et fotfeste nettopp på grunn av sin umiddelbare karakter.

– Veien blir kort fra idé til ferdig resultat sammenlignet med for eksempel å skrive fagbok, der man må søke om penger og ta permisjon for å skrive. Før boken er ute, er kanskje informasjonen utdatert, sier hun.

Trine Eide.
Trine Eide.

Eide underviser selv, blant annet i radio på journalistutdanningen ved Oslo Met. Hun tror undervisningspodkaster spesielt slår an fordi det er en arena der temaer og problemstillinger det er lite informasjon om i faglitteraturen, kan diskuteres over en lav sko. Hun mener mange temaer som angår og interesserer lærere, som ytringskultur og hjemmeundervisning, ikke er beskrevet og diskutert i fagbøker.

– Det er lettere å treffe folks informasjonsbehov i en podkast. Dessuten er det også lettere tilgjengelig enn å lese. Podkast passer nåtidsmenneskene.

Tine Eide er ikke bare en ivrig podkastlytter. Hun lager også sine egne. Hun har siden slutten av 2014 laget nisjepodkasten «TILKolon» («en podkast om alt det bør sies noe om») sammen med samboeren Hans Kristen Hyrve. Da niesen på åtte år så for noen år siden uttrykte sin misnøye over at det ikke fantes noen podkast for barn, tok Eide saken i egne hender og startet sin andre podkast, «Fortell meg om».

– Barn sender inn spørsmål om ting de lurer på. Deretter tar jeg for meg ett spørsmål i hver episode. Det har blitt veldig populært, og det brukes både i undervisning og i matpausene, forteller hun.

Nærmer seg 260 episoder

«Planen er at dette skal bli min nye podkast hvor jeg skal intervjue mennesker som jeg finner interessante», sier Christian Lomsdalen på en litt skurrete linje høsten 2016, i den første episoden av «Lektor Lomsdalens innfall».

– Jeg hørte skrekkelig mye på podkast. Den gang fantes det ingen norsk skolepodkast med bredt format som tok for seg alle sider ved skolen, forteller Lomsdalen.

– Jeg syntes liksom det manglet noe.

Han har holdt seg til planen han introduserte fra start. Hver uke i fire år har han sluppet nye episoder. «Lektor Lomsdalens innfall» nærmer seg 260 episoder og 140.000 nedlastinger.

Christer Lomsdalens podcast nærmer seg 260 episoder.
Christer Lomsdalens podcast nærmer seg 260 episoder.

Christian Lomsdalen jobber ved privatskolen Metis videregående skole i Bergen og underviser blant annet i religion, historie, samfunnsfag og IKT. Noe av det samme mangfoldet preger også podkasten. Han forsøker å nå ut til «foreldre, lærere, elever, studenter, politikere og lærerutdannere» gjennom diskusjoner om hva skolen har vært, er og kan være. Variasjonen er dermed stor, fra å snakke om lærertetthet med Høyres Henrik Aasheim, via en innføring i norsk skeiv historie med aktivist-ikonet Kim Friele, til å diskutere Oslo-skolen med Simon Malkenes og karismatiske menigheter med Levi Fragell, nestor i Human-Etisk Forbund.

– I starten var jeg redd for at jeg ikke skulle finne nok temaer. Lista over emner jeg hadde tenkt ut, føltes veldig kort. Nå sliter jeg med å se når jeg skal gå tom, sier Lomsdalen.

Lærerne lærer

I alle årene har han stort sett holdt på alene. Selv om han tviler på at han hadde klart å holde det gående uten lyttere, synes han samtalene med alle gjestene er så givende at det er motivasjon nok.

– Kan undervisningspodkaster være en arena der lærerne kan lære?

– Jeg skal ikke snakke for andre, men jeg opplever i hvert fall at slike podkaster, enten jeg er lytter eller lager min egen, er med på å utvikle meg som lærer. Jeg er selvsagt ikke enig med alle jeg inviterer, men jeg får perspektiver jeg tar med meg videre i yrket.

Han forteller at han bevisst bruker arbeidet med podkasten som en del av hans 43 ukentlige arbeidstimer, der noe skal gå til videreutvikling.

– For lærere som liker å høre på podkast, tror jeg det å få tilgang til podkaster som gir faglig, didaktisk eller pedagogisk informasjon, kan være veldig nyttig i en travel hverdag.

– Jeg vil øke undervisningens status

Da Gunn Enli, studiedekan ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo, startet sin podkast, var det for å sette undervisning på dagsorden.

– Alle synes undervisning er viktig og at utdanning er et av de viktigste samfunnsoppdragene innen universitets- og høyskolesektoren. Likevel er det tydelig at forskning har langt mer prestisje, sier Enli.

Hun synes det er påfallende at man snakker om forskningsfri, men undervisningsplikt, og mener nettopp det synliggjør at undervisning spiller annenfiolin. Ironisk nok kalte hun derfor podkasten, som nylig har begynt på sin andre sesong, for «Undervisningsplikten».

– Jeg vil øke statusen til undervisning gjennom å snakke om det, og gjøre det til et tema som løftes opp, og ikke bare er noe vi driver med hver for oss.

Enli påpeker at de fleste lærere og undervisere holder på med sitt og ofte vet lite om hvordan andre gjør ting. Hun tror undervisningspodkaster kan inspirere, og at det å bli kjent med andre læreres forberedelser kan være nyttig.

– Lavterskel videreutdanning

Selv om ikke akkurat studiedekaner er overrepresentert på podkasthimmelen, erkjenner Enli at det nesten er en klisjé at alle har sin egen podkast om dagen. Hun bemerker samtidig at hun ikke akkurat har sett for seg å nå de store massene.

– Min ambisjon er ikke store lyttertall, men å nå en målgruppe. Når jeg den, og podkasten og temaene vi tar opp bygger seg opp som et referansepunkt, er jeg fornøyd.

I snitt har hver episode rundt 300 lyttere.

– En liten, men trofast lytterskare, sier Enli.

Også hun tror undervisningspodkaster kan fungere som et slags enkelt alternativ til videreutdanning.

Martin Johannessen har til og med sørget for egne t-skjorter!
Martin Johannessen har til og med sørget for egne t-skjorter!

– Det er helt klart en form for lavterskel videreutdanning. Som studiedekan ville mitt alternativ vært å ha frokostmøter eller kurs for staben, men det er ikke så lett nå. Dessuten har jo dette potensial til å nå langt flere.

Ingen ende

Martin Johannessen stopper seg selv, og tar deler av introduksjonen av Nustad på nytt. Det ser ut til å hjelpe litt på gjestens nerver også. Snart flyter samtalen i studioet godt.

I skrivende stund finnes det 137 «Rekk opp hånda»-episoder. 29 av dem er karantene-spesialer fra da Norge stengte ned samfunnet, og hjemmeundervisning var et faktum.

– Det var krevende å produsere episoder da det sto på som verst under stengingen. Men det føltes meningsfullt å snakke med skolefolket om hvordan de hadde det akkurat da, sier Johannessen.

Pandemien har heller ikke tatt knekken på motivasjonen for å fortsette.

– Det finnes ingen ende på skole og pedagogikk. Man blir ikke akkurat ferdig med dybdelæring på 30 minutter, så jeg holder på så lenge jeg synes det er moro.

Powered by Labrador CMS