Med nordisk språk på programmet

Fra flere hold ble det understreket at lærerutdanningen er et nøkkelområde det bør satses på. Konferansen var lagt til Lysebu, som drives av Fondet for dansk-norsk samarbeid.

Av de om lag åtti til stede var det femti studenter fra Aalborg seminarium i Danmark. Konferansen inngikk i et flere dagers kurs om norsk språk og kultur som studentene deltok i. I alt er det et halvt tusen danske seminarister som hvert år deltar på slike kurs på Lysebu. Det er tilsvarende tilbud til norske lærerstudenter om danskkurs på Schæffergården i København, men det ble meddelt at det er dalende interesse fra norsk side for å delta på disse kursene.

Styreleder i Foreningen Norden, Tove Veierød, siterte den danske undervisningsministeren Bertil Haarder: ”Den nordiske språkdeklarasjonen er det viktigste som har skjedd i Norden etter andre verdenskrig.” Veierød fortalte at det i Norge neste år skal komme en stortingsmelding om språk.

– Utenkelig med samarbeid på engelsk

Dette sa Stefán Skjaldarson, Islands ambassadør i Norge.

– Vi på Island ser at vi nå må begynne å gjøre noe med nabospråkene, for de unge lærer en god del engelsk før de begynner på skolen, og da er det ikke rart at de skandinaviske språkene kommer i bakgrunnen. Når vi i Island skal samarbeide på det økonomiske området, går vi først til de nordiske land. Selv om 80-90 prosent av islendingene lærer dansk, har de likevel litt vanskelig for å skjønne dansk. Danske myndigheter bruker ressurser for at islendingene skal lære dansk, og det er mange islandske ungdommer som studerer i Danmark, sa ambassadøren.

Norsk oppfølging

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt mente vi har tatt det for gitt at vi har hatt en skandinavisk språkforståelse, men nå er den i ferd med å forvitre. Vi vil tape enormt hvis det skandinaviske språkfellesskapet blir borte.

– Det skal være en prioritert oppgave å følge opp språkdeklarasjonen gjennom å styrke nabospråkundervisningen i skolen, sa Rugtvedt.

Hun mente dette blir gjort ved at nabospråkene er løftet fram i læreplanene i Kunnskapsløftet. Men dette må følges opp i skolen. I rammeplanene for lærerutdanningen sies det ikke noe om nabospråkene, Derfor blir det viktig å få dette endret i lærerutdanningen.

Nordisk Råd har bevilget en halv million danske kroner som skal brukes til å danne et nettverk blant nordiske øvingslærere som arbeider i lærerutdanningen. Målet er på den måten å få styrket kunnskapen og bevisstheten om nabospråkene hos kommende lærere. Etter Rugtvedts mening er det også behov for læremidler til nabospråkundervisningen.

Statssekretæren refererte til en norsk undersøkelse som viste at bare fem prosent av norske ungdommer sier at de har fått en del undervisning i nabospråkene, 45 prosent sier at de har fått litt slik undervisning, mens resten sier at dette ikke har vært tema i deres skolegang.

Vi nevner at ett av målene som listes opp i den nevnte språkdeklarasjonen, er at alle nordboere skal kunne kommunisere med hverandre, i første omgang på et skandinavisk språk.

Randi Øverland, som er statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet, fortalte at økt nabospråkforståelse også er en oppgave for dette departementet. Hun mente at et nordisk filmmarked ville hjelpe på. Det var også en utfordring å få de nordiske landenes TV-kanaler tilgjengelige utenfor de nasjonale grensene. Men her har politikerne tydeligvis abdisert, for hun innrømmet at dette var utenfor politisk styring – det er det forretningsmessige som gjelder.

Lærerkurs setter spor

Utdanning spurte en av de danske seminaristene, Louise Larsen, om hva et slikt norskkurs betyr for henne.

– Jeg tror at etter bare en dag på Lysebu er jeg blitt bevisst på at det er viktig som lærer å kjenne til nabospråkene våre. Vi har et fellesskap i Norden. I læreplanen for den danske lærerutdanningen, som er fireårig, står det at man skal lære noe om utenlandske språk, ikke spesifisert til de skandinaviske. I gymnaset hadde vi en lærer om la en viss vekt på det skandinaviske, vi leste noe av Ibsen, forteller hun.

Louise forteller at hun har vært i Norge en gang tidligere, hun mener det var i 1992. Da hun gikk fjerde klasse, brevvekslet hun med osloelever som var på samme klassetrinn.

Litt smilende avslutter hun vår samtale med å si at et slikt norskkurs kan føre til at hun i møtet med svensker ikke framstår som en sur danske – tydeligvis en oppfatning hun mener svenskene har.