Med fagbrev til fagskole
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er opptatt av å utvikle og utvide y-veien for å lose fagarbeiderne over i akademia. Hennes anliggende er at valg i videregående ikke må legge unødige begrensninger på mulighetene for å ta utdanning senere.
Berit S. Tetzschner er lektor og tidligere styremedlem i NOKUT
Når ministeren her søker å henvise til en akademisk løpebane for videreutdanning på tertiærnivå, følger hun opp i god tradisjon fra Gudmund Hernes, som var opptatt av at alle som hadde gått i skole lenge nok, skulle kunne begynne på universitet eller høyskole. Damen som innbitt kjemper imot akademisering av yrkesfagene, bør heller vise til at det gis et alternativ til forskningsbasert undervisning for dem med mer yrkesrettet bakgrunn, nemlig fagskolen.
I 2003 trådte lov om fagskoleutdanning i kraft. Da ble skoleslaget, som hadde slitt med å være mellom barken og veden, trygt plassert på nivå over videregående og altså et fullverdig alternativ til høyere utdanning. Dette skulle være tilbudet for praktikerne.
Fagskolene skal være fleksible og kontinuerlig fange opp behov og utviklingstrekk i samfunns- og næringsliv. Samarbeid med bransjer og institusjoner sikrer nødvendig yrkesrelevans. Tradisjonen går i så måte langt tilbake i tid for de tekniske fagskolene, men nå innlemmes et bredt spekter av studier. Innenfor helsefag finner vi blant annet eldreomsorg og psykisk helsearbeid.
Fagskoletilbudene må godkjennes av NOKUT, det organ som også kvalitetssikrer høyere utdanning. Det skulle være et signal om nivået, men fremdeles vies ikke fagskolen tilstrekkelig oppmerksomhet i politisk kretser. I stedet viser man til alle mulig krumspring, inklusive y-veier, for å lede fagarbeiderne inn i den akademiske verden. Som om det skulle være lykken for det store flertall av dem. Arbeidslivet skriker etter kompetanse på alle nivåer. Fagskolen kommer dem i møte som har et mer praktisk blikk på oppgaver som skal løses. Skoleslaget er direkte innrettet på det, både i emnevalg og metodikk.
Å gi fagskolen oppmerksomhet haster. Kandidatene herfra vil kunne dekke helt vitale samfunnsbehov. De leder arbeidet på byggeplassen, og de skal ta imot dem som trenger nødvendig pleie etter innføring av samhandlingsreformen. Å sørge for at fagskolene oppnår status dreier seg om å anerkjenne yrkesrettede videreutdanninger som like verdifulle som de akademiske løp. Og vi trenger så sårt til dem som har en mer praktisk innfallsvinkel til hverdagen vår og livet vårt.
