Matte-suksess med nivådeling

Delta i debatten! Si din mening i kommentarfeltet nederst i saken!

Loven sier at alle elever skal få undervisning tilpasset sitt nivå. Men i følge Opplæringsloven § 8-2 er det begrenset anledning til å dele inn etter nivå:

«For delar av opplæringa kan elevane delas i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.»

Strinda-modellen

Strinda har hatt medvind i matteseilene og er en av de skolene i landet med størst oppslutning om faget. Realfaglektoren Marianne Sletbakk på Strinda videregående skole har veldig god erfaring med differensiert undervisning.

– Vi deler inn elevene etter nivå i første klasse, enten de velger den teoretiske eller den praktiske matematikken forteller hun, til forskning.no.

– Strinda-modellen er en nokså enkel modell. Vi har en matteprøve dag to etter at elevene har begynt på skolen. I tillegg ber vi dem skrive på karakterene, standpunkt og eksamen, fra ungdomsskolen, og spør hvordan de vurderer sin egen innsats bak karakteren, sier hun.

Elevene og foreldrene er så med på å velge hvilken gruppe som er aktuell, etter forslag fra læreren, for å finne det rette nivået på undervisningen for den enkelte.

– Vi valgte å gjennomføre en organisatorisk differensiering. Initiativet kom fra lærerne selv. De ønsket å få muligheten til å gi god og tilpasset undervisning uten å slite seg helt ut.

– Alle får ikke full gjennomgang av alt, men alle har de samme matteprøvene. Slik må det være fordi alle skal ha den samme eksamenen. Konsekvensen har vært at flere klarer seg, og færre får hatfølelsen i mattetimene, sier Sletbakk, til forskning.no.

Matte-selvtillit

- Elevene som har et faglig svakt utgangspunkt får tilbud om mindre grupper. De andre er i større grupper. I utgangspunktet er det for å få de svakeste opp på et bedre nivå at denne modellen ble startet, forteller Trond Hofstad, rektor ved Strinda videregående skole til Utdanningsnytt.no.

- Underveis kan elevene selv søke seg over til andre grupper. De som blir flinkere skal selvfølgelig få mulighet til å bli enda flinkere. I og med at det er mulighet til å flytte mellom gruppene mener vi at vi holder oss innenfor lovverket. I 2007 var kunnskapsministeren på besøk og lovpriste modellen.

- I tillegg til at vi får opp kunnskapen og karakterene i matematikk, ser vi også at holdningen til faget bedres.  Læreren er veldig bevisste på å gi elevene en god oppstart og formidle en god holdning til faget, det bidrar nok til at elevene presterer bedre, sier Hofstad.

Strinda videregående skole ble i fjor utvidet og omfatter nå også det som tidligere var Ladehammeren videregående skole, i tillegg til noen flere linjer.

-Vi kommer også til å innføre denne modellen til alle, når hele skolen blir fysisk samlet i nytt bygg til høsten, sier Hofstad.

Etter at Strinda videregående begynte med dette for 16 år siden, fikk de ned strykprosenten i matematikk fra 10–15 prosent, som er gjennomsnittet i Norge, til nesten null.

Liten gevinst

-Tanken kan være veldig god, men i praksis har det vist seg at en ikke sjelden får det resultatet en ønsker seg. Forskning har vist at de svakeste elevene ikke blir løftet opp og at det i særlig grad går ut over dem å være nivådelt, sier skoleforsker og professor Terje Ogden, til Utdanningsnytt.no.

- Det at en klasse har nok og dyktige lærere er avgjørende for hvordan både de svakeste og de sterkest elevene gjør det. Det at de lykkes på akkurat denne skolen i Trondheim er bra, men jeg tror ikke det vil ha samme effekt over alt. Det aner meg at det er motiverte lærere med ditto motiverte elever, da vil en uansett få gode resultater. Så vidt meg bekjent er ikke denne modellen forsket på eller evaluert.

- Det er såpass mye forskning som viser at det ikke er heldig med nivådeling. Tidligere har vi hatt flere ulike modeller i skoleverket, der en har delt opp i nivåer og disse har ikke vist seg å fungere etter hensikten. Vi ser der hvor det ikke er nivådelt at de sterkeste elevene ofte drar med seg de svakeste, i tillegg passer de også på at de svake får utfordringer de kan bryne seg på, sier Terje Ogden.