Matematikkfaget i ungdomsskolen

Høringsrunden om de nye læreplanene er i gang, og jeg er særlig opptatt av matematikkfaget i ungdomsskolen. Jeg må få lov til å karakterisere meg selv som en etter hvert gammel sliter i dette faget i ungdomsskolen. Min lærergjerning startet i 1977. Da hadde jeg bak meg et hovedfag i ren matematikk fra universitetet.
 
Mine år i ungdomsskolen har også ført til at jeg i 1996 fullførte en hovedfagsoppgave i pedagogikk som var viet matematikkfaget i ungdomsskolen. Dette gjør at jeg kan uttale meg med en viss tyngde om faget.
 
Først vil jeg ganske kort gi uttrykk for hva matematikk er for noe. Matematikk har i vår tid blitt et avansert redskap til bruk for å analysere problemstillinger oppstått fra natur- og samfunnsforholdene. Faget har i sin historiske utvikling nådd et nivå hvor det med alle sine mulige tilnærmingsmåter til problemer som karakteriseres som matematikk faktisk har løsrevet seg fra den fysiske natur.
 
Derfor bekreftes fagets eksistensberettigelse i dag bare gjennom den innsikt det kan gi til virkelige problemer i natur og samfunn. Og i så henseende har matematikk en ærerik historie.
 
Men matematikk er også en ytterst krevende utfordring til de tankeprosesser som skal foregå i menneskenes hoder. Det stilles strenge krav til argumentasjonsrekkene slik at det gis logisk følgeriktige konklusjoner. Derfor må alt som er "støy" i de gitte matematiske problemstillinger abstraheres vekk.
 
Det man sitter igjen med er de rent logiske strukturer som skal finne sine matematiske svar. Når løsninger er funnet, skal "støyen" kles på igjen. Jeg kan ikke få understreket nok hvor tidkrevende dette er! Og det er også meget tidkrevende og utfordrende for elever som "bare" skal oppdage på nytt alt som ligger der av matematisk kunnskap.
 
For meg har det blitt mer og mer klart at mange av dem som har sterke synspunkter rundt matematikkfaget i skolen i for stor grad tror løsningene ligger i det området som jeg har karakterisert som "støy". På en måte skal faget bli lett gjennom at dette området skal være morsomt, spennende, virkelighetsnært etc. Det er en villfarelse!
 
Utfordringen for matematikkfaget er og forblir søkingen etter hvordan de logiske strukturer skal behandles. Det som tilslører abstraheres vekk, og så brukes den tid som er nødvendig for å trenge inn i de logiske strukturene for å finne ut hva som må gjøres. Det er krevende og egnet til å gjøre mange frustrerte. Det har jeg en rik erfaring på fra alle mine år i skolen.
 
I denne sammenheng skader det ikke at "støyen" i seg selv er gjort morsom, spennende og lignende for å utnytte den pedagogiske kraften som ligger i fornuftig bruk av humor. Likevel er det tiden i seg selv som er viktig for å overvinne den frustrasjon som oppstår. Det fins ingen snarvei!
 
Så fra den matematiske verden tar det sin tid å vende tilbake til den virkelige verden med all sin "støy". Man opplever berikelsen ved å ha gjennomskuet hva som var hindringer og stengte for den gode forståelsen av de problemer man ville finne svar på ved hjelp av matematikk.
 
Det er også i denne prosessen man skal rydde av veien alle de misoppfatninger som i reisens løp dannet seg, og som hindret en i å se de rette matematiske løsningene. Og dette er igjen en kjempeutfordring for pedagogikken rundt matematikkfaget.
 
Jeg legger altså stor vekt på den betydning tidsfaktoren har i matematikkfaget. Kvalitetsutvalget kom derfor med et godt råd når det ville styrke matematikkfaget med en uketime i ungdomsskolen. Tid er jo det store problemet for matematikkfaget i ungdomsskolen. Derfor er det viktig å gjøre noe med denne rammefaktoren.
 
Det er derfor skuffende at departementet i stortingsmeldingen "Kultur for læring" uttrykte at det ikke så behovet for å øke timetallet i matematikk i ungdomsskolen, og det er nå videreført i høringsutkastet. Og jeg betviler at departementets begrunnelse holder, det at programfag i stedet skal klare å løse de utfordringene matematikkfaget har i ungdomsskolen.
 
Spesielt betviler jeg at programfag vil være til noe hjelp for de elever som sliter med faget. Og jeg er opptatt av at disse elevene oftere skal få oppleve den gleden faget gir når man virkelig føler at man får noe til.
 
Disse elevene trenger god tid til å bearbeide sin egen tenkning rundt matematiske problemstillinger. Da kan de lettere få identifisert sine misoppfatninger i faget og ryddet opp i tankerotet. Forholdene må legges til rette for at så kan skje, og da blir tidsfaktoren viktig.
 
Man må heller ikke glemme at læreplanen i matematikk i ungdomsskolen er omfattende med mye krevende fagstoff. Og det er ikke til å komme fra at sånn må læreplanen også være. Det kan man ikke velge seg bort fra.
 
Og det vil være en illusjon å tro at disse elevene vil gjøre valg som øker deres undervisningstimetall i faget. Tvert om vil disse elevene oppfatte det som en inngripen i deres rett til fritt å velge hvis man styrer dem mot mer undervisning i matematikk. Hva skal man da gjøre?
 
Jeg ser ingen annen løsning enn den Kvalitetsutvalget foreslo, nemlig at matematikkfaget i ungdomsskolen må få en uketime mer. Og jeg vil her minne om en stygg forhistorie med røtter tilbake til 70-tallet. Den gang ville departementet gjøre matematikk til valgfag på det øverste klassetrinnet i ungdomsskolen. Dette reiste det seg en samfunnsstorm imot, og faget ble obligatorisk også på det øverste trinnet. Men med en uketime mindre enn norskfaget.
 
Siden den gang har norskfaget fått øket sitt timetall i ungdomsskolen med to uketimer til, mens matematikkfaget har stått på samme timetall i hele perioden. Det kan man undre seg over da problemene i matematikkfaget ikke har vært noe mindre enn dem man har hatt i norskfaget. Og særlig tydelig har dette blitt dokumentert med Timss og Pisa.
 
Jeg vil derfor med dette innspillet blåse til kamp for en uketime mer til matematikkfaget i ungdomsskolen. Og den timen må tas ifra programfag som i høringsrunden foreslås med en meningsløs høy årsramme på 180 timer. Derfor en oppfordring til alle gode krefter som er bekymret for matematikkfagets ve og vel om å la sin røst bli hørt i det offentlige rom som høringsrunden nå gir en anledning til.