Matematikken og lærerne
Noe av forklaringa på den høye strykprosenten i realfag er kanskje at en del studenter burde valgt noen annet enn realfag, som de ikke har nok interesse for til å fullføre.
I Aftenposten 30.06.2016 skriver fem lektorer og amanuensiser ved Universitetet i Agder kronikken «Mattelæreren må kunne mer enn matte». En tankevekkende kronikk der det hevdes at det trengs matematikklærere med dypere forståelse for faget slik at de kan undervise på ulike trinn og ulike nivå. Det er ikke nok å være god i matematikk, de som skal bli lærere. må også være gode i å undervise i matematikk på ulike klassetrinn og med ulike undervisningsmetoder tilpasset elevenes nivå, dette krever dypere forståelse for faget.
I kronikken fra Agder blir det hevdet at mange studenter mangler dypere forståelse av brøk, prosent og desimaltall, og at noen sliter med å formulere seg presist og entydig slik en lærer bør kunne. Ved Universitetet i Agder vil man være med og bidra til å utdanne dyktige matematikklærere. De sier det vil dukke opp matematikklærere av Zlatans kaliber, men de fleste må nøye seg med å spille fotball i lavere divisjoner. Det utdannes dyktige matematikklærere, men også i framtida vil det være studenter som ikke klarer kravene selv etter iherdig innsats.
For 50 år siden, da videregående skole var inndelt i få linjer, hadde man blant annet reallinje og engelsklinje. I min klasse på reallinja var vi 30 elever, og 5 av dem var unge damer, 16,7 prosent. På engelsklinja var andelen damer i klassen mye høyere. I rettferdighetens navn skal sies at de 5 damene var meget dyktige i realfag. Med fare for å tråkke på likestillingstær antyder jeg med dette at interessen for realfag var større hos gutter enn hos jenter, noe jeg også selv har erfart i min tid som realfagslærer. Når man i dag fortviler over høy strykprosent i realfag for studentene, er kanskje noe av forklaringa at en del studenter burde valgt noen annet enn realfag, som de ikke har nok interesse for til å fullføre.
Det spesielle med matematikk og naturfagene er at de krever betydelig arbeidsinnsats før kunnskapen sitter hos studentene. Det er ikke nok å lese gjentatte ganger, man må veksle mellom lesing, refleksjon og oppgaveløsning, til dels betydelige mengder oppgaveløsning. Dette er tidkrevende og krever selvdisiplin og guts for å gjennomføres. Her snakker jeg om realister flest, ikke enerne som surfer gjennom stoffet på kort tid. Slik jeg ser det, er ikke realfagenes særegenheter noe uoverkommelig hinder for studentene og du store verden så fine fag når du har knekket visse koder, men koder må knekkes akkurat som i andre fag.
Hvorvidt alle lærere bør ha karakteren 4 i matematikk, er jeg usikker på. Lærere i realfag bør ha 4 og kanskje bedre, men for andre fag bør det holde med lavere karakter. Imidlertid er den dype forståelse/innsikt i faget man skal undervise i, av avgjørende betydning for hvordan man lykkes med å fenge sine elever og gi dem kunnskaper som er til nytte for dem. Dette gjelder for alle fag, ikke bare realfagene.
