Den franske matematikkprofessoren Yves Meyer er tildelt Abelprisen for 2016. Foto: Skjermdump fra YouTube-video. Lisens: CC BY-SA
Den franske matematikkprofessoren Yves Meyer er tildelt Abelprisen for 2016. Foto: Skjermdump fra YouTube-video. Lisens: CC BY-SA

Abelprisen til Yves Meyer

Den franske matematikkprofessoren Yves Meyer er tildelt Abelprisen for 2016.

Oppfinneren av «wavelets», den franske matematikkprofessoren Yves Meyer, er tildelt Abelprisen for 2016.

Fakta om Yves Meyer

 

Fakta om Abelprisen

  • Niels Henrik Abel, født 1802, er Norges internasjonalt mest kjente matematiker.
  • Til tross for at han døde bare 27 år gammel, rakk han å skrive flere banebrytende avhandlinger.
  • Niels Henrik Abels minnefond ble opprettet i 2002.
  • Hovedformålet er å tildele en internasjonal pris for fremragende vitenskapelig arbeid i matematikk.
  • Prisen skal bidra til å heve matematikkfagets status i samfunnet og stimulere barn og unge til å bli interessert i matematikk.
  • Abelprisen er på 6 millioner kroner og deles ut årlig av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Kilde: NTB

Matematikeren, som i dag er professor emeritus ved École Normale Supérieure Paris-Saclay, er født i Frankrike, men vokste opp i Tunisia. Han beskrives som en mann med uuttømmelig energi og nysgjerrighet og en intellektuell nomade.

– I mitt faglige liv har jeg vært besatt av å prøve å krysse grensene, sier han.

Arbeidet hans befinner seg i krysningsfeltet mellom matematikk og informasjonsteknologi. En annen fransk matematiker, Stéphane Mallat, har beskrevet Meyers arbeid som verken ren matematikk eller datavitenskap, men ganske enkelt «fantastisk».

Nøkkelrolle

Meyer får prisen for sin nøkkelrolle i utviklingen av den såkalte wavelets-teorien, et arbeid som har inspirert en hel generasjon av matematikere, heter det i prisbegrunnelsen fra Det Norske Videnskaps-Akademiet.

- Yves Meyer var den visjonære lederen i den moderne utviklingen av denne teorien, heter det videre.

Etter å ha jobbet med tallteori og levert betydelige bidrag på dette feltet, begynte Meyer på 1970-tallet å jobbe med metoder for å bryte ned komplekse funksjoner og signaler til enklere, bølgelignende komponenter – såkalt harmonisk analyse.

Wawelet-teorien

Dette førte ham videre til utviklingen av wavelet-teorien, som kort fortalt er en matematisk teori for å bryte ned og «atomisere» kompliserte signaler til en slags matematisk partikkel. Med wavelets kan man bryte ned et bilde- eller lydsignal i matematiske fragmenter som kan lokaliseres både i frekvens og rom. Fragmentene fanger opp uregelmessigheter i signalmønstrene ved hjelp av glatte og «veloppdragne» matematiske funksjoner.

Wavelets-analysen blir i dag brukt på en rekke ulike områder, som datakompresjon, støyreduksjon, medisinsk bildediagnostikk, JPEG-bilder og digital kino. Også for romteleskopet Hubble og LIGO-observatoriets oppdagelse av gravitasjonsbølger i verdensrommet har analysen vært sentral.

Nye mattegåter

Matematikkprofessoren, som er æresmedlem ved American Academy of Arts and Sciences, har siden gått videre for å prøve å løse fundamentale problemer i matematikken for væskestrømmer, et område som må kunne sies å være ubegripelig for de fleste.

I dag arbeider han også med algoritmer for å kunne påvise kosmiske gravitasjonsbølger.

Det er Det Norske Videnskaps-Akademi som står bak Abelprisen, som har blitt delt ut hvert år siden 2003. Prisen gis for bidrag av usedvanlig dybde og innflytelse av de matematiske vitenskaper.

Prisen på 6 millioner kroner skal overrekkes av kong Harald i en tildelingsseremoni i Oslo 23. mai. Meyer er tidligere blitt tildelt Salem-prisen (1970) og Gauss-prisen (2010). (©NTB)