Markerer Holocaustdagen

Elevene ved Oslo Handelsgymnasium fikk en tankevekkende leksjon i forbindelse med markeringen av Holocaustdagen. Men til tross for at Kunnskapsdepartementet ønsker at dagen skal markeres, vet ingen hvor mange skoler i landet som faktisk gjør det.

– Så vidt vi vet, finnes det ingen oversikt over hvilke skoler i landet som markerer Holocaustdagen, sier Georg Kristoffer Fjalsett, Han er prosjektmedarbeider ved Stiftelsen Arkivet i Kristiansand, som har ansvaret for nettsiden holocaustdagen.no. Nettsiden informerer blant annet om Holocaustdagen og legger ut forslag til pedagogiske opplegg om dagen som lærere kan bruke i undervisningen. Nettsiden har vært i drift i fire år og fått støtte av Utdanningsdirektoratet, men denne støtten skal ikke lenger videreføres, noe som medfører at sidene ikke vil bli oppdatert.

Ifølge Fjalsett er det trolig i Kristiansand at de har den største markeringen i forbindelse med Holocaustdagen. Mandag 27. januar og tirsdag 28. januar 2014 samles i alt 1000 niendeklassinger fra Kristiansand i for å lære om både det historiske Holocaust og diskriminering i dag.

Nazistenes systematiske utryddelse av jøder og andre grupper under 2. verdenskrig har fått navnet Holocaust, som er det greske ordet for "brennoffer".
Om lag 6 millioner mennesker ble systematisk drept, blant annet i konsentrasjonsleiren Auschwitz. Dette er et av historiens verste folkemord, og den ytterste konsekvens av rasisme satt i system. Den 27. januar 1945 frigjorde sovjetiske styrker konsentrasjonsleiren Auschwitz, noe som ble begynnelsen på slutten av Holocaust.

Besøk på skolen
I Oslo er Oslo Handelsgym kanskje en av de skolene som har lengst erfaring med å markere Holocaustdagen. Her har de markert Holocaust-dagen 27. januar de siste 12 årene enten med foredrag fra historikere som har fortalt om 2. verdenskrig, eller nå de siste årene gjennom et samarbeid med Holocaust-senteret i Oslo som skreddersyr et foredrag for elevene i 3.-klassen ved skolen. I forbindelse med selve dagen mandag 27. januar fikk skolen nemlig besøk av to representanter fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). De holdt et foredrag om «Den nazistiske statens folkemord på sigøynerne.» Her fikk elevene vite hvordan romfolket ble behandlet av nazistene i perioden rundt 2. verdenskrig, men foredraget tok også for seg norske myndigheters behandling av romfolket fra 1888 og frem til i dag.

– I sentrum for den nazistiske statens utryddelsespolitikk sto jødene. Samtidig ble rom og andre grupper også utsatt for systematiske massedrap, forteller Harald Syse, formidler ved HL-Senteret.   Selve senteret er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter om Holocaust og rommer en permanent utstilling, et bibliotek og en kafé, og arrangerer gratis besøk for skoleklasser. HL-Senteret ble opprettet i 2001 som en stiftelse med et eget styre og med full akademisk frihet. og har i dag en samarbeidsavtale med Universitetet i Oslo. De ansatte i undervisningsavdelingen ved senteret drar også ut og holder foredrag tilpasset årstrinn i ungdom og videregående skole.

– Disse foredragene passer spesielt godt til elevene i 3. klasse hos oss, fordi det på dette trinnet er et mål i lærerplanen å undervise om nyere historie, forteller Inger Johansen, assisterende rektor ved Oslo Handelsgymnasium.

Bygningen til Oslo Handelsgymnasium ble brukt som kommandosentral for tyskerne gjennom den 2. verdenskrig. Tyskerne anla også en bunker som ligger under skolegården. Hyggerommet i 2. etasje ble blant annet brukt som rettslokale. På taket var et plassert antiluftskyts. Etter krigen flyttet hjemmefronten inn, deretter engelske og amerikanske soldater. Bygningen ble først tatt i bruk som skole høsten 1946.