Markante forskjeller i samisk og norsk oppdragelse

Undersøkelsen er en del av doktorgradsarbeidet til Cecilie Jávo, overlege ved barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk i Karasjok. Hun konkluderer med at de tradisjonelle samiske oppdragelsesmetodene fremdeles påvirker dagens foreldre.
 
- Det finnes ingen tvil om at arven lever videre, sier Jávo til nettstedet www.forskning.no.
 
Det er ganske store forskjeller i oppdragelsesmetodene, forteller Cecilie Jávo. Men til tross for de store ulikhetene mellom den samiske og norske oppdragelsen, var det ingen forskjell når det gjaldt adferdsproblemer hos barna.
 
De samiske foreldrene er opptatt av å herde barna, og gir dem ofte stor frihet og selvbestemmelse. Samtidig er også kontrollmetodene annerledes, og foreldrene kan ofte erte og lure barnet, eller skremme det med overnaturlige vesener.
 
Røffere kontrollmetoder
Nesten halvparten av de samiske foreldrene lot barna spise når de var sultne, mens nesten alle norske familier hadde faste måltider. Hvert fjerde samiske barn regulerte selv når det skulle sove, i motsetning til de norske familiene der det var fast sengetid.
 
Samiske familier hadde generelt færre regler og restriksjoner for lek, måltider og søvn. På den annen side var foreldrenes kontrollmetoder ofte røffere enn i de norske familiene.
 
- Det er overhodet ikke snakk om vold, sier Jávo, men de samiske foreldrene kan godt dele ut et klaps eller true med et. Men ofte er taktikkene mer indirekte enn i norske familier. Man lirker og lurer barnet til å gjøre som man vil.
 
- I stedet for å sette opp en regel om at barnet ikke får lov til å leke ved elva, forteller de kanskje heller at vanndraugen kan komme og ta dem hvis de ikke passer seg. I tillegg er det faktisk vanlig å erte ungene som en del av oppdragelsen, forteller Jávo. Det finnes til og med et eget samisk ord, narridit, for denne kontrollmetoden.
 
Mye nærhet og kjærlighet
Som en motvekt til denne herdingen opplever de samiske ungene en stor grad av både fysisk og psykisk nærhet og kjærlighet, påpeker Jávo. Barna får ofte sove sammen med foreldrene til de er ganske gamle, og det er svært få restriksjoner på kontakten og samværet med de voksne. I norske hjem kan barna ofte bli sendt ut i et annet rom for å leke, slik at de voksne skal få litt voksentid. Samiske foreldre synes gjerne dette er brutalt.
 
De samiske foreldrene legger vekt på indre kontroll, i motsetning til ytre, og målet er selvstendighet, hardførhet og indre styrke.
 
- Det er viktig at man er klar over at oppdragelsesmetodene kan være ulike, men at resultatene kan være like gode, sier Jávo. Når fagfolk skal arbeide på tvers av kulturer er det ofte duket for misforståelser, og derfor bør barnevern, helsestasjoner og skole ha kunnskaper om de ulike tradisjonene. Det er lett å se for seg hvilke konsekvenser uvitenheten kan få.
 
Kan tolkes som omsorgssvikt
Barnevernet kan for eksempel lett komme til å tolke de frie måltidene og leggetidene som omsorgssvikt eller mangel på grensesetting. Helsepersonell vil ofte oppfatte det å la større barn sove i foreldrenes seng som unormalt, og råde de voksne til å flytte barnet til et eget rom. Men tar man bort dette nærhetsaspektet i den samiske familien, vil kanskje herdinga av barnet og treninga til tidlig selvstendighet bli for dominerende.
 
- Lærere og barnehagepersonell bør også være klar over forskjellene, mener Jávo. De samiske barna er ikke vant til å måtte innordne seg i strenge regelverk og ser kanskje ikke vitsen med å komme og gå til faste tidspunkter. Dette kan nok fort bli tolket som atferdsvansker.
 
Og det er nettopp forholdet mellom hjem og skole som skal under lupa i Jávos neste prosjekt.
 
(kr)