Lockout = null lønn

– Med null i inntekt så lenge utestenginga fra klasserommene foregår, regner noen lærere med at de må ta opp lån for å få hverdagen til å gå i hop, forteller Maren Skjerlie Gilling (30).

Hun har arbeidet fem år som lærer og underviser 4. klasse på skolen på Nyhollændervej i Frederiksberg, en kommune turister stort sett ser på som en bydel i København. Skjerlie Gilling er gift med en lærer. De har to småbarn, og et nytt familiemedlem på veg. Da vi traff henne på lockoutens dag tre, var mannen avgårde og hentet barna i barnehagen. Skjerlie Grilling var med på en happening hvor lærere fra skolen hennes og naboskolen okkuperte Frederiksberg Runddel.

Fokus på effekten

Hensikten var å vise hvilke konsekvenser den varslede folkeskolereformen ville få. Det lyktes de godt med da de demonstrerte hvordan en time med fysisk aktivitet ville fortone seg på store byskoler. En av drivkreftene for happeningen, Thomas Brock viste til at regjeringa har bestemt at den nye skolereformen, hvor blant annet heldagsskole og aktivitetsstimer, bare kan bli gjennomført ved å gjøre noe med lærernes arbeidstidsavtale.

– Det er derfor en nær sammenheng mellom regjeringas skolereform og lærernes arbeidstidskonflikt, sa Brock.

– Avtalt spill

I likhet med de fleste lærere, mener Gilling at regjeringa og KL driver et avtalt spill.

– KLs reklamekampanje om at vi bare underviser elevene 16 timer per uke, likner mest en arrogant svertekampanje, sier Gilling.

– Vi arbeider for elevenes beste, og da teller ikke jeg timer. Jeg skjønner ikke hvordan en lærers arbeid kan bli gjort mellom klokka 8 og 16.

– Nei.

– Det har ikke kommunen råd til.

Et annet stridspunkt er at lærerne ikke vil at rektor skal styre arbeidstida deres.

– Det har jeg ikke noen tro på. Hvordan kan en rektor på en stor skole med 70 lærere bli i stand til å detaljregulere arbeidstida vår? Og om rektor skulle ha gode intensjoner, vil ikke rektor få nok ressurser fra kommunen til å gjøre en god jobb, sier Gilling.