Liten tro på Høyres skolesatsing

Høyres landsmøte ble innledet med at TV 2 presenterte en meningsmåling som viste at bare en av tre velgere har noen tro på at Høyre vil gjennomføre sitt valgløfte om satsing på skolen. Målingen var gjennomført av Norsk Gallup, og den var neppe noen vitamininnsprøytning for utdanningsminister Kristin Clemet og de andre Høyre-statsrådene.
 
Tidligere har oppslag iblant annet Verdens Gang og Utdanning vist at Høyre kommer dårlig ut i mange av de kommunene hvor de sitter med makten. I VGs "karakterbok" 3. april var bare Kristelig Folkeparti dårligere enn det største regjeringspartiet. Likevel er skole fortsatt en såkalt vinnersak for Høyre, og det kommer nye, friske utspill hver eneste uke.
 
Nå vil Høyre ta et endelig oppgjør med enhetsskolen, eller likhetsskolen, som flere i partiet ynder å kalle den. For det første vil de åpne for et langt større innslag av privatskoler/friskoler, for det andre vil de fjerne en del av bestemmelsene som gjelder for skolene i dag. Mindre styring og mer frihet, er omkvedet, og det betyr blant annet at antall elever i klassen skal kunne variere mer.
 
Flertallet på landsmøtet ønsker ikke lenger noe tak på henholdsvis 28 og 30 elever i klassene (barnetrinnet/ungdomstrinnet), dette bør skolene heretter få bestemme selv. Med den økonomien mange kommuner sliter med, vet vi godt hva dette vil føre til. Noen kvalitetsheving blir det i alle fall ikke.
 
Helt parodisk blir det når vi leser uttalelsene fra statssekretær Helge Ole Bergesen i Adresseavisen 4. mai. Avisen viser til at problemet i Trondheim er at skolebygningene gjør elevene syke, og til det svarer Bergesen følgende: - Hvis skolen er i så dårlig tilstand at elevene ikke kan jobbe der, betyr det at kommunen har sviktet. Hvem er det som har sittet med makten i Trondheim i svært mange år, Helge Ole Bergesen?
 
Vårt anliggende er ikke å si at alle andre gjør en bedre jobb enn Høyre i forhold til skolen, det finnes mange eksempler på det motsatte. Poenget er at Høyre mer enn noe annet parti fremstiller seg som selve "Skolepartiet", og da må vi kunne forvente at de har mer enn noen friskoler å stille opp med som alternativ. Det folk i Norge først og fremst ønsker, er en god, offentlig skole i nærheten av der de bor. I et rikt land som vårt, burde det være fullt mulig å gi dem det.