Små skoler er ikke nødvendigvis bra

 I en kartleggingsundersøkelse blant nesten 10.000 elever har vi i en kommune sett på hvordan elever fra små grendeskoler har det og gjør det i skolen, og vi har videre fulgt elever fra disse små skolene gjennom ungdomsskolen.

I denne kommunen er det fire grendeskoler med fra 20 til 70 elever som vi har studert. Disse elevene starter senere i en ungdomsskole sammen med elever fra større barneskoler. I undersøkelsen er det brukt godt utprøvde spørreskjema, og vi har 129 variabler eller spørsmål pr. elev.

Resultatene for elevene i disse fire små grendeskolene har vi sammenlignet med gjennomsnittet for elevene i barneskolene i denne kartleggingsundersøkelsen. Det er elever fra 5. – 7. klasse og deres lærere som her er informanter.

Disse resultatene viser at elevene fra de små grendeskolene kommer gjennomgående negativt ut sett i forhold til de øvrige elevene i undersøkelsen. De har dårligere sosiale ferdigheter, viser mer atferdsproblemer, trives dårligere på skolen, viser lavere arbeidsinnsats og motivasjon, har en dårligere relasjon til lærerne sine, får mindre ros og oppmuntring fra lærerne sine og opplever et dårligere elevmiljø.

Disse forskjellene mellom elevgruppene er systematiske og gjelder for alle viktige målområder i skolen.

I ungdomsskolen har vi identifisert elever fra disse fire grendeskolene og sammenlignet dem med de øvrige elevene på ungdomsskolen. Dette er gjort for alle elevene på tvers av klassetrinn, her det også elever og lærere som er informanter.

Resultatene viser at elevene fra grendeskolene skårer betydelig dårligere enn elever fra de større barneskolene gjennom hele ungdomsskolen. Disse elevene har dårligere skolefaglige prestasjoner, viser betraktelig lavere arbeidsinnsats, vurderes til å ha dårligere sosiale ferdigheter, viser mer atferdsproblemer, har en dårligere relasjon til medelever og lærere og er mindre fornøyd med undervisningen. På alle områder i undersøkelsen kommer elevene med bakgrunn i de små grendeskolene dårligst ut.

Ut fra denne forskningsbaserte kartleggingen er konklusjonen entydig. Det er systematiske forskjeller mellom elever fra grendeskolene og øvrige elever, og disse forskjellene opprettholdes og forsterkes gjennom ungdomsskolen.

Det vil si at de klart dyreste skolene i kommunen gir de dårligste resultatene. Ungdomsskolen ser ikke ut til å kunne kompensere for det dårlige utgangspunktet elevene fra disse grendeskolene har.

Det er her viktig å understreke at den aktuelle ungdomsskolen skårer bedre enn snittet av de andre ungdomsskolene i undersøkelsen, ved at elevene som ikke kommer fra grendeskolene har gode resultater.

Vi kan ikke automatisk generalisere resultatene fra denne kommunen, men samtidig er det 131 elever i og fra fire grendeskoler i denne kommunen som er analysert opp mot nesten 10.000 andre norske elever.

Det betyr at vi heller ikke kan si at disse funnene er helt ugyldig for andre kommuner med små skoler. Aktuelle kommuner i Norge burde i det minste sikre seg et relevant beslutningsgrunnlag når de fatter vedtak om skolestrukturer.

I denne aktuelle kommunen er det grunn til å reise spørsmål om elever fra de små grendeskolene faktisk får oppfylt sine opplæringsrettigheter. Forskjellene mellom elevene er så store og systematiske at elevene ikke kan sies å få et likeverdig opplæringstilbud, og det er grunn til å tro at dette også vil få konsekvenser for elevenes videre utdanning.

Det kan se ut til at de små grendeskolene i denne kommunen bidrar til en bevaring og reproduksjon av sosiale og kulturelle forskjeller som er stikk i strid med de nasjonale målsettingene for norsk skole.

Det er vanskelig å gi gode forklaringer på disse resultatene. En mulighet ligger i at det ved disse skolene er elever med spesielt dårlige forutsetninger for læring, men det er lite trolig når resultatene her bygger på seks årskull av barn. Det er heller ikke trolig at undervisningen i seg selv er spesielt dårlig fordi lærerne stort sett har likt utdanningsnivå og de samme læremidlene. Tvert imot burde forutsetningene for god undervisning ligge godt til rette fordi det i de små skolene er færre elever per lærer.

Som i alle andre skoler vil det i små skoler være en skolekultur bestående av tradisjoner, verdier, vaner og oppfatninger omkring opplæring som både finnes i den enkelte skole og i skolens nærmiljø. Denne skolekulturen vil lett være mer homogent og fastlåst i et lite miljø enn i et større.

Vi vet også at skolekulturen har en klar sammenheng med elevenes læring og utvikling, og at innholdet i denne kulturen varier mye fra skole til skole. Det ser ut til at kulturen i disse små grendeskolene ikke gir elevene en tilfredsstillende sosial og skolefaglig læring, og skolene heller ikke forbereder elevene godt nok på møtet med ungdomsskolen.

Ut fra denne undersøkelsen kan det hevdes at elevene fra de små grendeskolene utvikler og får med seg en sosial og intellektuell kapital som ikke er hensiktsmessig for det videre utdanningsløpet.

(Artikkelen har vært trykket i Hamar Arbeiderblad)