Nasjonale prøver og internasjonale sammenlikninger
Jan Erik Andreassen, rektor ved Langevåg skule, er svært skeptisk til at de nasjonale prøvene måler viktige kvaliteter ved norsk skole. Det er mulig han har rett i at norske skoleelever aldri tidligere har tilegnet seg så mange andre kvaliteter.
Det er i så fall flott, men vi vet ikke om dette er tilfellet. Kanskje har elever i andre land enda bedre kvaliteter – kanskje ikke. Andreassen har helt rett i at det er en rekke viktige kvaliteter som ikke blir målt i de nasjonale prøvene, men innledningsvis serverer han feil og unøyaktigheter som det behov for å korrigere.
Andreassen hevder at de prøvene som nå er utgangspunkt for den offentlige debatten om hvordan norsk skole hevder seg internasjonalt, bare forteller litt om hva femte- og åttendeklassinger presterte på lese- og rekneprøvar "ein times tid ein dag i september 2007".
Vet ikke Andreassen at resultatene fra de nasjonale prøvene ikke kan brukes til å sammenlikne norsk skole med andre land? Kjenner han ikke til de internasjonale undersøkelsene Pirls og Pisa? Når det gjelder sammenlikning med andre land, må vi faktisk gå til disse. Fra Pisa-undersøkelsen vet vi blant annet at norske tiendeklassingers leseprestasjoner er blitt svært mye dårligere på seks år. Siden leseprøven har inneholdt de samme oppgavene siden 2000, kan disse resultatene med stor nøyaktighet sammenliknes over tid.
Det ble kanskje mye informasjon og mange resultater å holde styr på da både Pirls, Pisa og de nasjonale prøvene ble offentliggjort i løpet av en knapp uke, men skoleledere som har sterke meninger om slike resultater, bør i det minste vite hva de til enhver tid refererer til.
Innlegget er en kommentar til innspillet Fellesskap eller den sterkaste sin rett?
