– Pristildelingen kom som ei bombe

– Det var overveldende å få prisen, og jeg ble glad og takknemlig, som den beskjedne bergenseren jeg er, sa Walle – han er vokst opp i Bergen.

I 1992 ble han i sammen med de to andre medforfatterne, Øystein Falch og Christian Callin, tildelt William Nygaards legat for fysikkverket "Ergo" (videregående skole).

Les: Videnskapsakademiets lærerpris går til Jostein Walle ved Knarvik vidaregåande skule

– Har du skrevet andre lærebøker enn "Ergo"?

– Nei, men jeg har vært fagkonsulent både for matematikk- og fysikkbøker.

Om matematikk- og fysikkfaget

– Hvordan ser du på utviklingen i matematikkfaget, sett i lys av de to siste reformene?

– Kunnskapsløftet representerer en styrking for matematikk, sett i forhold til læreplanen i R94. I sistnevnte var det mye statistikk, som nå er flyttet over til den samfunnsfaglige matematikken. Faget er nå blitt tøffere for elevene, og planen har tatt med flere temaer. Tida for å komme gjennom pensumet er knapp, sier Walle.

Om fysikkfaget i Kunnskapsløftet sier han at det nå har fått preg av "hopp og sprett". Det går lite i dybden. Noen emner synes han er for eksentriske, bl.a. innen kvantefysikken. Han savner også noen av de anvendelige modellbetraktningene som var i den forrige planen.

God opplevelse av faget er viktig

– Hva kan man gjøre for å øke kunnskaper og ferdigheter i de to fagene vi her snakke om?

– De som velger matematikk og fysikk av interesse, er lette å inspirere. De som derimot velger disse fagene fordi de må ha dem for senere studier, må man behandle på en annen måte. Det er viktig at elevene føler at de får til noe i faget. Realfagene har jo ord på seg for å være vanskelige. En viktig målsetting for meg er at elevene skal få en god opplevelse ved å lese disse fagene.

Elevene behersker ikke de fire regningsartene

– Hva med de nye hjelpemidlene som nå er kommet – først var det lommekalkulatoren og nå datamaskiner og elektroniske tavler?

– Det er et problem at elevene i dag ikke er så gode i de fire grunnleggende regneoperasjonene som tidligere. Det skjønner ikke hvilken de skal velge, når de skal løse oppgavene – skal vi multiplisere eller skal vi dividere her? spør de. Det tyder helt klart på at det er for lite regnetrening i grunnskolen. Jeg har lite erfaring med å bruke PC og elektroniske tavler. Men jeg ser at det kan være gode hjelpemidler for eksempel til å demonstrere hva som skjer med kurver når parametrene endres, sier Walle.

Han mener at det å lære matematikk er en prosess og den skjer best i dialog med en lærer. Skal elevene forstå et problem må de bli ledet på en logisk måte fram til konklusjonen. Å presentere matematikk som power-point tror han ikke på.

– Eleven blir lei av power-point, for de får så store doser av denne typen framvisninger. Derfor mener jeg at de nye hjelpemidlene må brukes med kyndighet og vurderes kritisk.

Delingskultur

– Har du drevet med fagmetodisk formidling til andre lærere?

– Jeg har ikke holdt metodiske foredrag, for til det er jeg ikke teoritung nok i pedagogikk. På den skolen jeg arbeider, vil jeg framheve at realistmiljøet er gjennomsyret av en delingskultur. Og den har vi drevet med lenge før dette ordet ble et pedagogisk mantra. Jeg prøver å være en god lytter, og legger vekt på at jeg ikke er belærende. Det er stor hjelp for en lærer å være på en skole som preges av et "give and take"-miljø, sier prisvinneren.