Lektor med sju års utdanning: timelønn 176,30

Den 27-årige norsklektoren med sju års universitetsutdanning har vært på heltid i skolen i to år, men har nylig fått seg ny jobb som studiekonsulent ved Universitetet i Oslo. 
– Årslønnen er omtrent som i skolen, men timelønnen blir nok langt høyere, sier hun.

Ved Lørenskog videregående er det flere unge norsklærere.
– Mange sier at i skolen kan de ikke bli på grunn av stort arbeidspress. Det ser skummelt ut for rekrutteringen, sier Hegdal Nilssen.

Retter i feriene
Hver eneste dag tar hun retting med hjem i tillegg til forarbeidet til neste dag. Det er nettopp dette som er problemet.
– Helgene og jule- og påskeferie går også med til retting. I fjor startet jeg juleferien med 80 stiler. Akkurat nå sitter jeg med 50 urettede stiler, 20 prøver og 50 dikt. Uken før påske får jeg inn 4 bunker, hver på 25 stiler, som må rettes i påsken. I norsk skal det settes tre karakterer, i hovedmål, sidemål og muntlig, noe som gjør det ekstra krevende å være norsklærer.

Med i gjennomsnitt 4 arbeidstimer hver kveld og i tillegg jule- og påskeferien jobber hun på årsbasis mer enn 400 timer utover lærernes arbeidsår. Med en årslønn på 372.000 kroner gir det en timelønn på 176 kroner. Hvis man hadde trukket fra ekstratimene hun jobber, skulle timelønnen vært 220 kroner. Dermed får hun i realiteten 93.000 kroner for lite utbetalt i året, mener hun.

Slik ser regnestykket ut:

   Lærernes årsverk:                      1687,5 timer
– Bundet tid på skolen:                 1150 timer
Tid til retting og forberedelser:      537,5 timer

Jannike Hegdal Nilssen bruker i gjennomsnitt 4 timer daglig 6 dager i uken til retting og forarbeid pluss jule- og påskeferien:
 4 timer x 6 = 24 x 38 uker =  912 timer
+ Jul og påske:                                48 timer
Til sammen                                    960 timer

Overtid: 960 timer – 537,5 = 422,5 timer
Arbeidstimer totalt: 1687,5 + 422,5 = 2110 timer

Lønn 372.000 kr: 2110 = 176,30 kroner per time.

- Flaks å ikke ha familie
Etter at boliglån, studielån og faste utgifter er betalt, sitter hun igjen med rundt 3000 kroner i måneden.
– Men det er ikke lønnen som gjør at jeg slutter. Alle har behov for fritid uten å føle dårlig samvittighet. Hvis Skole-Norge vil beholde norsklærerne, må noe gjøres med undervisningsplikten. Den burde være basert på rettebyrde i stedet for timer. Det er noe galt med et yrke hvor det ikke er mulig å jobbe hundre prosent. Hvis det eneste som gjøres er å øke lønna, vil folk bare gå ned i stilling, med alvorlige konsekvenser for pensjonen.

Hegdal Nilssen er lektor med tilleggsutdanning i norsk, teatervitenskap og allmenn litteraturvitenskap. Hun underviser fire klasser i norsk.
– Lærere som er spesialister i et fag burde være ypperlig for skolen. Men i norsk lar det seg ikke gjøre med mindre du vil bli utbrent eller gir blaffen. Flaks at jeg ikke har familie. Da måtte jeg gå ned i stilling, slik som flere av mine kollegaer har gjort.

Økt lønn til realfagslærere
Innen tre år må det rekrutteres 7000 nye lærere i videregående opplæring. Det viser en spørreundersøkelse Utdanningsforbundet gjorde i oktober og november 2007 blant 2190 lærere. Forbundets tall understøttes av en kartlegging gjort av forskningsstiftelsen NIFU STEP i 2007 blant lærere i videregående opplæring. Der svarte om lag en firedel av lærerne under 40 år at de ser for seg å arbeide i skolen i fem år eller mindre.

Ved Gjøvik videregående skole har det hittil ikke vært noe problem med rekruttering av nye lærere. Satsingen på realfag bidrar imidlertid til at skolen kan måtte heve lønnstilbudet for å rekruttere realfagslærere.
– Det bidrar til å undergrave hele lønnssystemet. Jeg er selv kunstfaglig lærer og reagerer sterkt på at realfagslæreren har høyere verdi enn andre. De tillitsvalgte i klubben opplever stor frustrasjon og spill av verdifull tid å måtte sitte i forberedende drøftingsmøter på skolenivå når de lokale lønnstilleggene likevel spises opp ved neste tariffoppgjør. Lokal lønnspott burde heller kunne brukes til utjevning av skjevfordelt basislærerlønn eller til å styrke andre funksjoner, som hovedlærere og samlingsstyrere, sier klubbleder ved Gjøvik videregående skole, Ingjerd Løchen.

De 100 medlemmene i Utdanningsforbundet ved Gjøvik videregående skole sier nei til "markedslønn" for realfagslærere. De mener alle lærere, uansett fag, må ha samme verdi og derfor lønnes etter kompetanse.

Oppland fylkeskommune har bestemt at ved det lokale oppgjøret skal kriterier som "raushet, ansvarlighet, kreativitet og fleksibilitet" vektlegges.
– Disse honnørbegrepene kan brukes om alle ansatte. Fordelingen av den lokale potten har ført til lønnsforskjeller på 10.000-22.000 kroner for å gjøre samme jobb. Det kan man ikke leve med, sier Løchen.

- 1 milliard for lite
Hvert år får lærerne 1 milliard kroner mindre i lønn enn andre kommunalt tilsatte, ifølge leder i Utdanningsforbundet Hordaland, John G. Torsvik. Summen kommer han fram til ved å multiplisere 80.000 lærerårsverk, med gjennomsnittlig mindrelønnsutvikling; mellom 13.000 og 14.000 kroner i året.

Han mener tariffavtalen må endres dersom lærerne skal unngå å bli lønnstapere.
– Barnehage og skole er sektorer i det kommunale systemet som har den største nasjonale betydningen. Derfor bør det etableres et eget kapittel med kompetanselønnssystemet i bunnen, som sikrer samme lønnsutvikling for lærere og førskolelærere over hele landet, mener han.

Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at industrifunksjonærene har hatt en lønnsutvikling på 5,75 prosent og industriarbeiderne 5,5 prosent fra 2006 til 2007 mens lønnsutviklingen for skoleverket samme periode var rundt 2 prosent mindre.

(Les hele saken i papirutgaven til Utdanning)

Undersøkelser blant lærere i videregående viser:

10 prosent av de spurte tror at de jobber i en annen bransje enn skolen om tre år, mens 20 prosent svarer at da har de gått av med en eller annen form for pensjon. På landsbasis tilsvarer de 30 prosentene over 7000 lærere.

Gjennomsnittsalderen blant lærerne er 50 år, under 10 prosent av lærerne er yngre enn 35 år, litt over 20 prosent er over 58 år.

Om lag 45 prosent vil være i skolen i inntil 10 år, mens 40 prosent kan tenke seg lærerjobb i mer enn 20 år. Forholdsvis få lærere er 60 år eller eldre, noe som indikerer at mange slutter før de når ordinær pensjonsalder.

Les også:
- Lærere trekkes mot næringslivet
Gir lærerne 4 års ekstra ansiennitet