Startet leirskole i nedlagt småbruk

Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune og Bratsberg og Solbakken skoler i Trondheim er alle små skoler i sine kommuner og har derfor begrensete økonomiske ressurser. Midler til utstyr og ekskursjoner dekker ikke behovet.
 
Den minste av dem, Dragsten oppvekstsenter, er en tredelt skole med 21 elever fra 1. til 10. klasse og 6 barnehagebarn. Dragsten ligger om lag 60 kilometer fra kommunesenteret. Til Trondheim sentrum er det ca. 35 kilometer. Det er ingen offentlige tilbud på stedet utover oppvekstsenteret, ikke engang en butikk, utover det velforeningen har lagt til rette for.
 
- Vi er så små at hvis vi skulle bli lagt merke til og tatt på alvor, følte vi at vi måtte prestere noe utenom det vanlige, noe som var minst like godt som på de større skolene. Løsningen ble samarbeid, sier Knutsen.
 
Samarbeid gir stordriftsfordeler
For tre år siden begynte skolene å se på mulighetene for å dra nytte av stordriftsfordeler. I første omgang ble det felles planleggingsdager, felles skidager og sosiale sammenkomster for de voksne.
 
Dragsten og Bratsberg hadde det til felles at de hadde nær tilknytning til naturen. Alle tre skolene hadde fokus på miljø, de drev uteskole og er fortsatt sertifisert med "grønt flagg". Det innebærer at de har forpliktet seg til en miljøhandlingsplan.
 
Det nedlagte småbruket, Schivevollen, ønsket skolene å utvikle til en leirskole og uteskolearena.  Høgskolen i Sør-Trøndelag ble invitert til å være med i prosjektet for å gjøre bruk av stedet i lærerutdanningen.
 
Lærerutdanningen har et eget uteskolestudium og ville gjerne bruke stedet. Det innebærer at skolene kan bli øvingsskoler for uteskolelærerstudentene. Samarbeidet med høgskolen vil også være med å sikre god evaluering og kvalitetssikre prosjektet.
 
Idealisme og kommunal støtte
Mye av arbeidet som er gjort hittil har vært basert på idealisme. Sammen med rektor Lars Brobakk ved Bratsberg skole, har Knutsen vært ildsjelen.
 
Stedet trenger vedlikehold og litt ombygging for å ligge til rette som leirskole. Det trengs penger også for å innrede et feltlaboratorium i uthuset hvor elevene kan drive forskning, og for å kjøpe inn noen lavvoer som kan gi flere overnattingsplasser.
- Det ser ut til at vi langt på vei klarer å dekke utgiftene, sier Knutsen optimistisk.
 
Kommunene har vært positive og gått inn med midler. Skolene har også innledet samarbeid med den private forskningsstiftelsen "Planteforsk" som er begeistret over prosjektet og gjerne vil undersøke hvordan bruksendring av stedet vil påvirke mangfoldet, forteller Knutsen.
 
Mange spennende planer står i kø: Da skolene tok over leien av stedet den 1. januar 2004, fikk skolene penger av fylkeskommunen til å anskaffe gassovn. Dermed hadde elevene åpen turkafe på Schivevollen tre søndager i vinter. Det ble en øvelse i entreprenørskap og ga mersmak.
 
Bra for den sosiale kompetansen
Også sosialt er Schivevollen av stor betydning, mener Knutsen:
- Schivevollen vil hjelpe elevene og de voksne som kommer fra små miljøer til å få større kontaktflate. Vi merker tydelig at uteskole utvikler den sosiale kompetansen hos elevene. De opptrer og samhandler helt annerledes enn om du har dem innenfor fire vegger.
 
Schivevollen vil også gi større muligheter for fysisk aktivitet. De tre skolene ønsker å bli foregangsskoler innen alternativ pedagogikk og uteskoler og profilere sine kommuner utad.
- Vi mener også at vi har et veldig godt argument i overføringsverdien, sier Knutsen.