Unio fornøyd, YS misfornøyd
Unio-leder Anders Folkestad er godt fornøyd med å videreføre dagens ordning, som sikrer 66 prosent ved 65 år etter 30 års opptjening.
– Det var kravet fra alle og det er videreført gjennom resultatet vi ble enige om, sier Folkestad i Politisk Kvarter på NRK.
– Vil ikke overleve mange år
Han sier at det kunne kommet forandringer.
– Men når regjeringen sto så hardt på sitt løp, og så de ikke ville komme i mål, var det klokt av dem å videreføre ordningen, sier Folkestad.
– Selv om den ikke er perfekt, så er det likevel slik at i offentlig sektor er vi mange med relativt korte yrkeskarrierer. Gjennomsnittet i kommunal sektor er knapt 30 år. Derfor har kampen om opptjeningstid stått sentralt, sier Folkestad.
YS uttrykket misnøyd med resultatet fordi det er langt fra det de gikk til forhandling om.
– Dette er en dårlig dag for fagbevegelsen. Vi kunne laget en god og bærekraftig tjenestepensjon, og den muligheten har vi latt gå fra oss, sier Pål Arnesen i YS-Stat, som mener at denne ordningen ikke vil overleve mange år.
Valgår ikke årsaken
Denne uenigheten mener statsråd Dag Terje Andersen illustrerer forskjellen som er mellom arbeidstakerorganisasjonene, og hvilke interesser som er viktige å ivareta.
– Vi går videre med nødvendige tilpasninger i det systemet vi allerede har, sier Arbeidsminister Dag Terje Andersen.
Han sier at regjeringen ville gjøre noe med at "en del arbeidstakere må betale for tjenestepensjonen uten å få noe tilbake".
– Partene kunne ikke bli enige om systemet. Derfor går vi videre med dagens system, sier statsråden.
Tjenestepensjonen får bare en liten forandring, men forandringen er den Stortinget har vedtatt.
– Vi ønsket et mer moderne system. Spesielt for kvinner. Vi ønsket et system hvor dem som jobber 35–40 år får opptjening for alle årene de jobber, sier Andersen.
Han avviser at regjeringen bukket under fordi det er valgår.
– Umulig å forene
NRKs politiske kommentator Magnus Takvam sier at dette er et nederlag for regjeringen.
– De har satset på en modell og slik det nå framstår har det vært urealistisk å forvente at særlig akademikeren i offentlig sektor skulle godta en omlegging slik regjeringen la opp til, sier Takvam.
– Det er stor uenighet mellom arbeidstakerne fordi de representerer mange forskjellige grupper.
Interessemotsetningene gjorde det umulig å forene alle organisasjonene bak samme modell, sier Takvam.