Skal ikke forskere formidle resultater?

Bør forskeren formidle resultater av forskningen? I Hamar Arbeiderblad den 10. mai i år foretar stortingsrepresentant Slagsvold Vedum i et intervju en knusende dom over undertegnedes forskning.

Han uttrykker at jeg har et tynt forskningsgrunnlag, at forskningen virker stigmatiserende og at jeg kun mener noe om små og store skoler. Det er spesielt å lese om at jeg skal ha en agenda som jeg selv ikke kjenner til at jeg har.

Det gjør han uten å ha satt seg inn i hva denne forskningen dreier seg om og hvordan den er oppbygd, og han viser gjennom sine uttalelser også en klart manglende innsikt i hva forskning er.

Dokumentasjon

For det første er det slik at jeg ikke mener noen ingenting. Jeg dokumenterer at elevene i den aktuelle kommunen kommer klart dårligere ut, og at denne forskjellen mellom elevgruppene fortsetter gjennom ungdomsskolen.

Elevene i og fra de aktuelle skolene har dårligere sosiale ferdigheter, de trives dårligere i skolen, de har dårligere relasjoner til lærerne og sine medelever, de viser lavere arbeidsinnsats og har dårligere skolefaglige prestasjoner. Dette dokumenteres og det forbauser meg at stortingsrepresentanten ikke viser noen interesse eller bekymring for disse resultatene.

Samme muligheter

Utdanning er i dag viktigere enn det noen gang tidligere har vært. Derfor er det i Stortinget også vedtatt at alle elever uavhengig av kjønn, foreldres bakgrunn eller bosted skal få de samme mulighetene gjennom et likeverdig opplæringstilbud.

Jeg mener flere kommuner og sentrale politikere burde vært mer opptatt av å sikre denne rettigheten, enn kun å kritisere den forskningen som viser at vi ikke lykkes med å realisere dette.

Generaliseringsmuligheter

Det tynne forskningsgrunnlaget som Slagsvold Wedum viser til dreier seg om nesten 10.000 elever og deres lærere der vi spesifikt har sett på én kommune. Måleinstrumentene vi har brukt er både nasjonalt og internasjonalt anerkjente, og de sikrer resultatene en god gyldighet og pålitelighet.

I forskning anvender vi en rekke ulike metoder og analyser som gjør det mulig å generalisere ut fra langt færre informanter enn det vi har i dette materialet. Likevel har vi her vært forsiktige med å generalisere fordi dette er et følsomt område.

Jeg vil anbefale stortingsrepresentanten å sette seg noe mer inn i vitenskapsteori og forskningsmetodikk før han avviser forskning på den måten han gjør i dette intervjuet.

Første gang

Så langt jeg kjenner til er det første gangen i Norge at elever fra små og store skoler er fulgt gjennom ungdomsskolen slik at vi får et bilde av hvordan det går med dem etter barnetrinnet. Det er viktig at disse resultatene blir formidlet til allmennheten fordi mange kommuner diskuterer skolestruktur.

Dette er ett av flere bidrag til kunnskapsutvikling om skolestørrelsens betydning. Vi trenger imidlertid langt mer kunnskap om både skolestørrelse, og hvordan vi på en best mulig måte kan planlegge og gjennomføre opplæringen i både små og store skoler.

Det burde vært iverksatt flere større forskningsprosjekt i Norge der dette kunne studeres. Problemet er imidlertid at det i dag ikke finnes muligheter for å finansiere slike prosjekt.

Forskning og formidling

I intervjuet uttrykker Slagsvold Vedum videre: «Det er kjent at Thomas Nordahl har hatt denne agendaen i mange år». Det er spesielt å lese om at jeg skal ha en agenda som jeg selv ikke kjenner til at jeg har. Som forsker legger jeg stor vekt på å dokumentere mine resultater, og jeg ville selvsagt også formidlet forskningen om resultatene var motsatte.

Forskningens oppgave er å utvikle kunnskap slik at blant annet politikere og andre beslutningstakere får et best mulig beslutningsgrunnlag. Som forskere legger vi stor vekt på å være mest mulig uavhengig av politiske føringer og eventuelle samfunnsmessige agendaer.

Formidling

Vi som arbeider med forskning har en plikt til å formidle resultater gjennom media slik at det når ut til folk flest. Ut fra intervjuet ser det ut til at Slagsvold Vedum mener at jeg skulle holdt disse resultatene for meg selv fordi det ifølge han er stigmatiserende.

Gjennom dette formidles en klart udemokratisk holdning. Som stortingsrepresentant for det politiske partiet som i størst grad vektlegger lokaldemokratiet, burde det være naturlig å støtte opp om denne type lokalbasert kunnskap som vi her har formidlet. På denne måten vil også velgerne ha et godt grunnlag når de skal stemme i kommunevalget.

Innlegget har stått i Hamar Arbeiderblad.