- Lav lønn fører til IQ-dropp

De som velger å utdanne seg til lærere skårer stadig dårligere på IQ-tester relativt til resten av befolkningen gjennom de siste tiårene. I en studie fra Norges Handelshøyskole har de samlet data fra IQ-testene gjennomført på sesjon av menn født i perioden 1950-1980. Deretter har de sett på alle de mennene som senere utdanner seg til lærere for å se om de ser en utvikling i IQ-skåren i gruppen som velger læreryrket.

- Og vi ser at IQ-skåren går ganske dramatisk ned gjennom perioden. Og det funnet gjelder mannlige lærere både i grunnskolen og videregående skole, også lektorer, sier Kjell G. Salvanes, professor ved NHH, som sammen med professor Jarle Møen og doktorgradsstipendiat Helge Sandvig Thorsen, står bak studien.

På rundt 30 år har snittet til de mannlige allmennlærerne på IQ-testen gått ned fra 7,3 til 6,2 på en skala fra 1 til 9. Samtidig skårer lærere fortsatt relativt høyt på IQ-tester sammenlignet med gjennomsnittet i befolkningen som er på rundt 5.

- Kvaliteten på læreren er den viktigste faktoren som forklarer økt læringsutbytte i skolen, derfor er dette så viktig. Så er spørsmålet hva som er en god lærer, og det avhenger selvsagt av mange ting. Vi har sett på kognitive evner målt gjennom IQ-tester, noe vi tror er én viktig faktor for å være en god lærer, men det forklarer selvsagt ikke alt, sier Salvanes.

- Sammenheng med lavere lønn

Han sier nedgangen i IQ-skår samsvarer med nedgang i lønn for lærerne sammenlignet med sammenlignbare utdanningsgrupper. Forskerne mener dette, sammen med andre faktorer, har bidratt til et generelt fall i status for læreryrket.

- Vi tror lavere lønn er en hovedforklaring på hvorfor lærergruppen gjør det dårligere over tid på IQ-tester. Fordelen er at lønn kan man gjøre noe med. Hvis man klarer å heve lønna, kan man håpe på å rekruttere mer talent til lærerutdanningene, sier Salvanes,

Han sier forskning klart viser at de som skårer høyt på IQ også går inn i jobber med høyere lønn.

- Jeg mener Utdanningsforbundet har gjort feil prioriteringer når de har prioritert ting som lettere arbeidsdag fremfor bedre lønn. Nå må de sette alt inn på å øke lønningene fremover for å skape en bedre rekruttering. De må bruke disse funnene positivt til å jobbe for økt lønn, sier Salvanes.

- De flinkeste forlater yrket

De har også sett på hvem det er som dropper ut av læreryrket. Rundt 30 prosent av utdannede lærere velger etter hvert andre yrker, og studien viser at de lærerne som velger noe annet skårer høyere på IQ-testene enn de som forblir i yrket.

- Mange av de flinkeste lærerne forlater yrket. Og de som forblir i yrket tjener relativt dårligere over tid sammenlignet med de som går inn i andre yrker, sier Salvanes.

I tillegg faller andelen lektorer i videregående skole, særlig andelen med realfagskompetanse.

- Det er bekymringsfullt at andelen lektorer stadig krymper og nå er nede i rundt 30 prosent. Hvis du ser på andelen lektorer med realfagskompetanse, er den helt nede i fem prosent, sier Salvanes.

Han mener det er på tide at noen gjør noe med problemet.

- Lærere i utdanningssektorene er dårlig betalt i Norge sammenlignet med andre land, men lønn er en politikkvariabel det er mulig å gjøre noe med, og det bør gjøres noe med, sier Salvanes.

- Ingen grunn til bekymring

Førsteamanuensis Thor Arnfinn Kleven ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Universitetet i Oslo sier det er viktig å forstå at IQ simpelthen er et testresultat.

- Og det avhenger av hvilken test som er brukt og hva slags oppgaver testen fokuserer på.

De fleste IQ-tester fokuserer på oppgaver som krever kognitive ferdigheter, og slike ferdigheter samvarierer vanligvis med evne til å gjøre det godt i teoretiske skolefag. Selv om slike ferdigheter er viktige for en lærer, er det ikke noe som tyder på at de er viktigere enn en del andre egenskaper, som for eksempel emosjonell stabilitet og sikkerhetsfølelse, holdning til elever og til de fagene man underviser i, evne til å spille sammen med elevene og stimulere læring, og så videre, sier Kleven.

Han mener derfor at funnet som viser at lærerne har lavere IQ enn tidligere, ikke gir noen umiddelbar grunn til bekymring for kvaliteten på undervisningen.

- Det er imidlertid rimelig å tolke resultatet av undersøkelsen som at det er færre personer med høy IQ som velger læreryrket nå enn det var for 30 år siden. Dette kan skyldes at det er flere attraktive yrker å velge mellom nå enn det var tidligere, og at læreryrket taper i konkurransen. Sånn sett er undersøkelsen et argument for å gjøre læreryrket mer
attraktivt, sier Kleven.

- Må også se på andre egenskaper

Thomas Dahl, daglig leder og forsker ved NTNU Skole- og læringsforskning, tror resultatene fra NHH-studien rimer godt med virkeligheten. Han er enig at resultatene sier noe om statusfallet til læreryrket.

- Man skal ikke så mange tiår tilbake i tid før det var veldig vanskelig å komme inn på lærerutdanningene, fordi langt flere elever med bedre karakterer fra videregående skole søkte seg dit. Og skoleresultater i videregående samsvarer med IQ. De med lav IQ har gjerne dårligere skoleprestasjoner enn de med høy IQ, sier Dahl.

Samtidig mener han IQ-tester måler en begrenset form for intelligens.

- Man kan diskutere om dagens lærere har vel så mye behov for andre typer intelligens enn den som måles gjennom IQ, for eksempel emosjonell intelligens. Kanskje har lærerne mer emosjonell intelligens enn tidligere, og de har muligens også mer bruk for det enn før. Den type intelligens har stor betydning når man skal omgås andre mennesker og sørge for at de lærer. Men slike ting er svært vanskelig å måle, sier Dahl.

Han mener enkelte yrkesstudier med svært høye karakterkrav, som for eksempel legeyrket, ikke automatisk gir mye bedre yrkesutøvere.

- Det er noen som i sin yrkesutøvelse nok burde hatt høyere score på emosjonell intelligens enn det de har. Det er andre ting enn gode karakterer alene som avgjør om noen blir gode yrkesutøvere. IQ sier lite om det, sier Dahl.

Han tror også yrkesstatusen til lærere er i ferd med å endre seg.

- Jeg synes å observere at det er en sterkt økende interesse for læreryrket nå, sier Dahl.

- Trenger de beste

Utdanningsforbundet er enige i at lønn og status må heves

- Både lønn, status og arbeidsvilkår må forbedres dersom læreryrket skal rekruttere bedre. Lønnsutviklingen til lærere har de siste åtte årene ikke vært like god som for andre grupper i kommunal sektor – og den har vært langt dårligere enn for grupper med tilsvarende utdanning i privat sektor, sier Steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

Han påpeker imidlertid at læreryrket er komplekst, og at IQ ikke er alt.
- Man må ha mange kvaliteter og ulike kompetanser for å bli en god lærer. God score på en IQ-test gjør deg nødvendigvis ikke til en god lærer, sier Handal.

Han mener rapporten peker på viktige utfordringer, blant annet at andelen lærere med høyere universitetsutdanning er halvert fra 1971 til 2006.

- Og at læreryrket har opplevd et statusfall- sammen med andre yrker som lensmann og prest, er ikke nytt. Vi har lenge sett at de dyktige elevene i alt for liten grad velger læreryrket. Det er bekymringsfullt. Vi trenger de beste. Hvis de scorer høyt på IQ-tester er det helt greit, sier Handal.