Latin er blitt Svarteper i dansk gymnasreform

"Latin har virkelig kunnet leve opp til betegnelsen allmenndannende ved at faget har fungert som inngang til europeisk språk, historie og kultur. At man ikke har kunnet finne plass til latin eller en måte å fornye faget på, tyder på en viss porsjon åndelig fattigdom. Men som det heter: Errare humanum est." skriver Berlingske Tidende.
 
Avisen Politiken mener at etterutdanning av lærere er alfa og omega for å lykkes med reformen. Hvis man ikke greier å skape en pedagogisk fornyelse, er alt tapt. Politikerne synes å tro at hele "øvelsen" er utgiftsnøytral. Selvfølgelig kommer det til å koste noe.
 
Språklærere bekymret
"Sic transit gloria mundi - slik forgår verdens herlighet". Det er kanskje ordene medlemmene i den danske Klassikerforeningen utveksler når de diskuterer den nye gymnasreformen. Denne foreningen består av lærere som underviser i gresk, latin og oldtidskunnskap.
 
Simon Larsen, som sitter i foreningens styre, sier til Berlingske Tidende at faget latin vil få en alvorlig knekk i og med at det nå ikke blir obligatorisk, men han tror ikke det vil dø helt ut. Utviklingen vil kanskje bli som for gresk, der nå bare hvert tolvte gymnas tilbyr faget. Han mener at allmenn språkforståelse, det nye faget i gymnasets første halvår, kan brukes til å introdusere latin for elevene.
 
Språkprofessor Jørn Lund, som er direktør for Det Danske Sprog- og Litteraturselskab, mener nedprioriteringen av latin er et tap.
 
- Latin er svært brukbart i de eksakte vitenskapene. En stor del av fagterminologien består av komponenter fra de klassiske språkene, spesielt latin. Kjennskap til latin er en snarvei til å gjennomskue ordene i de naturvitenskapelige fag. Det er derfor solide grunner til å beholde faget, sier Lund.
 
Generell tilfredshet
Blant politikere, næringslivsfolk, lærere og elever synes det stort sett å være tilfredshet med det nye gymnasforslaget. Det at naturfagene opprioriteres og at fagligheten skal styrkes, nevnes som positivt. Den nåværende linjedelingen faller bort, noe som innenfor visse rammer gir større frihet for elevene å sette sammen sin egen fagkrets.
 
Formannen for Gymnasieelevernes Landsorganisation, Morten Jørgensen, utfordrer lærerne til å utvikle naturfagundervisningen:
- Ofte har naturfagene en tendens til å føles uvedkommende. Det kan være ufattelig tungt å terpe ligninger hvis man ikke kan se hva man skal bruke dem til. Derfor er det viktig at naturfagene blir mer relevante og spennende.